– Ikke alle trenger å eie bil
Et grønt skifte angår ikke bare industri- og energisektorene. I går dreide det seg om handel i Naeringsforeningen.
– Delingsøkonomi, elektrifisering, selvkjørende og alltid vaere tilkoblet nettet. Det er trendene vi må forholde oss til i bilbransjen. Av de 150 leiebilene vi har i dag, er 15 elektriske. I 2022 skal alle vaere det. Og for de som ikke vil kjøpe elbil fordi de lider av rekkeviddeangst: Vi ser for oss løsninger hvor elbilkjøpere får inn i kontrakten sin at de skal få benytte en bensin- eller dieselbil – med hengerfeste – et visst antall dager hvert år.
STARTER BILDELING
Slik lød det da Terje Jochumsen, visekonsernsjef i Gumpen Gruppen, lettet litt på framtidssløret hos Naeringsforeningen i Kristiansandsregionen fredag morgen. 55 mennesker hadde møtt opp for å høre om baerekraft og nye forretningsmodeller. Og ettersom fokus var på handelsnaeringen, passet det bra med en leder som har ansvar for 370 ansatte og 7800 solgte biler hvert år.
– Det et 2,8 millioner biler i Norge og ikke plass til mange flere. Vi ser det i vår bransje også: Tjeneste vinner over produkt. Ikke alle trenger å eie bil. Og de som eier bil, men ikke bruker den mye, kan jo leie den ut i helgene, for eksempel. På tampen av dette året planlegger vi å starte opp et bildeling-prøveprosjekt under navnet Hyre. Blir det vellykket, lanserer vi det for fullt i markedet om ett år, fortalte Jochumsen.
SOM 1,7 JORDKLODER
Den som ønsket velkommen til frokostmøtet var Dag Nordbø, leder for Naeringsforeningens ressursgruppe for grønt skifte.
– Med sju medlemmer fra helt forskjellige virksomheter. Målet er å inspirere til å ta grep som skaper baerekraft. Og så må vi huske at uten lønnsomhet blir det ikke noe grønt skifte, understreket han.
Linn Grøtberg, markedssjef i Stiftelsen Fyrtårn, jobber mye med problematikken.
– I dag bruker vi ressurser tilsvarende 1,7 jordkloder og setter oss i økologisk gjeld til våre barn og barnebarn. Økosystemene ødelegges, derigjennom også vårt eget livs- og inntjeningsgrunnlag. Et eksempel: Tenker vi ikke nytt, går verden tom for kobber om 50 år, fremholdt Grøtberg.
Hun hadde noen hyggelige meldinger også.
– Kiwi og Bama har avtalt seg imellom at de skal redusere forbruket av plastemballasje med 400 tonn per år. De er godt i gang, blant annet med pappbegre til jordbaer og avocado. Princess reduserer kraftig på kjemikaliebruken. Mester Grønn har utviklet roser med lavere miljøavtrykk, bruker avskårne tulipanløk til oppvarming og biodrivstoff i lastebilene sine. I Stiftelsen Miljøfyrtårn jobber vi hver dag for å hjelpe bedrifter til å bli grønnere, fortalte Grøtberg.
DYKTIG PROSESSINDUSTRI
Stina Torjesen, førsteamanuensis ved Handelsahøyskolen ved UIA, sendte en vennlig hilsen til Sørlandets prosessindustri.
– Som tidlig posisjonerte seg i forhold til baerekraft – også for å overleve i eget konsern. En annen, positiv effekt av lange investeringshorisonter er at de skaper robusthet når det strammes til i lover og regler, bemerket Torjesen.