Eit rikt og variert kulturliv
Vi lev i ei tid med auka spenning mellom omsynet til det nasjonale og det globale, mellom liberale og illiberale krefter. Ein styrka innsats for kulturen vil gjere oss i stand til å reflektere over desse spenningane og det som utfordrar eit ope, tolerant
KIVultur skapar refleksjon og innsikt om verdiar, samfunn og kva det vil seie å vere menneske.
Store deler av kulturen går føre seg i kommunane. Kvardagskulturen er limet som bind oss saman, ein infrastruktur for livsmeistring. Men den kommunale innsatsen til det kulturelle grunnfjellet er låg, og han varierer mellom kommunane. Difor er den viktigaste kulturpolitiske innsatsen lokal, gjennom eit kulturløft i kommunane. Venstre bør vurdere ei statleg forsterkingsordning – ein stimuli til kommunar som satsar på kultur og friviljugskap. eit digitaltog mangfaldig samfunn spelar biblioteka ei stadig viktigare rolle som møteplass og kunnskapsarena, på tvers av generasjonar og befolkningsgrupper i lokalsamfunna våre. Fleire stader i landet tek biblioteka ei aktiv rolle i lokalsamfunna, der ein får til godt samspel med den friviljuge sektoren, og på den måten vert ein motor i kulturliv og integreringsarbeid. Óg i folkehelsesamanheng spelar biblioteka ei viktig rolle gjennom å førebyggje einsemd, og å vere ein lågterskel-møteplass. Vi vil difor jobbe for at regjeringa aktivt styrkar folkebiblioteka si rolle i det varsla inkluderingsløftet, og stimulerer til at nye modellar for drift, som døgnåpne bibliotek eller ungdomsbibliotek, kan tilpassast lokale behov og moglegheiter. Venstre ønskjer å videreføre og revidere innkjøpsordningane for litteratur med sikte på blant anna auka tilgjengeleggjering og inkludering av digitale plattformer. Venstre vil óg føre vidare fastprisordninga for bøker, men vurdere korleis konkurransen i bokmarkedet kan betrast. enstre ønskjer omfordeling av kulturmakt, og ein desentralisering av statlege oppgåver til dei nye regionane utan at dette går utover viktige nasjonale fagmiljø. Fleire har uttrykt bekymring for at regionane vil prioritere kulturen ulikt om eit statleg forvaltningsnivå vert svekka. Kulturpolitikken er i liten grad regulert gjennom lov. I dag finst biblioteklov og kulturskulelov. Og ei kulturlov, som sikrar lite, om noko som helst. Ei desentralisering av kulturmakta vil difor fordre ei styrka lovfesting av kulturen. til regionale senter og fond. Venstre vil sjå etter moglegheiter for å auke denne delen, anten ved større overføring direkte til sentra og fonda, eller via regionale eigarar. Slik kan vi vere med å utvikle filmbransjen i heile landet. oreg ratifiserte i 2007 Unesco-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Ratifiseringa stiller krav om at Noreg skal sikre arven for framtida, og at det vert etablert ein politikk for korleis dette skal gjerast. Sidan 2007 er få tiltak sette i verk. Vi bør vurdere ei opptrapping av arbeidet med den immaterielle kulturarven i åra som kjem.
Mediene sine etablerte forretningsmodellar er under press. Venstre meiner at offentlege verkemidlar må rettast mot omstilling og prioriterte nyetableringar og innovasjon. Den komande kulturmeldinga må gje signal om eit langsiktig program for sikring av freda og verna kyrkjer, og andre, verneverdige bygg.
Venstre meiner teiknspråk er eit minoritetsspråk sjølv om det ikkje er anerkjent i den europeiske minoritetsspråkpakta, og difor vil Venstre arbeide for at europeiske teiknspråk vert innlemma i Minoritetsspråkpakta. Vi har eit ansvar for å bidra til eit felles løft av teiknspråkets status i landet, så vel som utanfor våre landegrenser. regjeringsplattforma per januar 2018 skal det leggjast fram ei ny språklov. Venstre meiner at språklova ikkje skal vere tufta på om menneske har behov for eit bestemt språk eller minoritetsspråk, men heller at språklova skal sikre mennesker rett til å laere, snakke og kommunisere på eit språk de kan mestre fullt og heilt. Behovsomgrepet gjer at det vert utydeleg korleis dette behovet skal målast og vurderast. Det eksisterer i dag ingen god måte å vurdere dette på, og slik sett vert det fort opp til fagfolk utan tilstrekkeleg kompetanse i teiknspråk til å vurdere behovet, noko som er svaert uheldig for borna.
NI