Liker dårlig Norges Bank-planer
Naboene over gata mener utbyggingen på Norges Bank-tomta i Kvadraturen forringer både den fredede eiendommen og verdien av deres egne boliger.
Naboene over gata mener utbyggingen på Norges Banktomta i Kvadraturen forringer både den fredede eiendommen og verdien av deres egne boliger.
– Her skal det bygges ei blokk 20 år etter at bystyret har bestemt at tomta er ferdig utbygd. Det er et politisk svik av verste sort, mener Gunnar Versland, styreleder for Sameiet Dronningens gate 33.
Sameiet består av 12 selveierleiligheter i andre til femte etasje. Åtte av dem har verandaer ut mot Norges Bank-tomta.
– Vi får jo bygget midt i fleisen. Men det verste er at det knapt blir noe hageanlegg igjen, bare en tynn tarm, sier Lillian Lystrup.
Leilighetene deres ble bygd i 1986. I dette kvartalet av Dronningens gate har mange leiligheter veranda eller balkong ut mot gata, angivelig som følge av det åpne parkanlegget på motsatt side.
I 1998 vedtok bystyret Murbyplanen, som sier at Norges Banktomta er ferdig utbygd.
– VERDITAP FOR ALLE RUNDT
Riksantikvaren fredet i 2016 bankfilialen i Dronningens gate 30, og poengterte at «Utomhusområdet er av høy arkitekturhistorisk verdi». Men tomtas ytterfløyer ble ikke omfattet av vedtaket.
Torsdag til uka skal planene for den østre delen av kvartal 45 behandles av by- og miljøutvalget, etter at høringsrunden nå er avsluttet.
Det er snakk om totalt 1500 kvadratmeter gulv i to og tre etasjers nybygg på hver side av praktbygningen. Formålet er forretning, kontor, tjenesteyting og bevertning.
Innstillingen fra plan- og bygningssjefen til møtet er positiv, da dette anses å bli en skånsom og fornuftig utbygging. Naboene forstår lite, da byen allerede har overkapasitet på kontorer.
– Den økonomiske gevinsten utbygger vil få er langt mindre enn det samlede verditapet for alle leilighetene rundt. Byen har veldig få praktbygg og grønne lunger, og så skal man bygge flere kontorer på bekostning av en slik eiendom, sier Gunnar Versland.
Han mener byråkrater og politikere «strekker seg kolossalt langt for å tekkes byens utbyggere».
I stedet for utsikt til en av ytterst få grønne lunger i sentrum, får de utsikt til – men ikke minst innsyn fra – nye kontorlokaler. Beboerne mener de blir frarøvet privatlivets fred, og ber om at den ene blokka blir tatt ut av planen.
– GYLLEN MIDDELVEI
– Det har vaert laget flere skisser med ulikt innhold. Sånn planene nå fremmes, føler vi nybyggene blir tilpasset og underordnet både det gamle hovedbygget og det nyere tilbygget, uttaler planog bygningssjef Venke Moe i Kristiansand kommune.
Hun mener denne type utnyttelse sikrer eiendommens fremtid, og roser de antikvariske myndigheter – byantikvar, fylkeskonservator og riksantikvar, for en god og løsningsorientert prosess.
– Naboene mener deres eiendom blir kraftig forringet?
– Det er en såpass begrenset utbygging at jeg mener vi har prøvd å ivareta dem også, og funnet en gyllen middelvei. Vi skal bygge by, og her er det ikke boliger men kontorer hvor bruken som regel er begrenset til dagtid. Volumet er dessuten tilpasset lys- og solforhold, svarer Moe.
Til dette sier naboene at samtlige beboere er pensjonister, som bruker den sørøstvendte verandaen på dagtid, når det er sol.
Bankbygget fra 1879 vil fort-
satt rage høyest på eiendommen, mens tilbygget fra 1975 også er regulert til bevaring. 16 parkeringsplasser på gateplan forsvinner til fordel for parkeringskjeller med utkjøring til Festningsgata.
Samtidig skal hageanlegget åpnes for publikum, men naboene hevder det blir så lite og inneklemt at det ikke vil vaere attraktivt.
– Må BYGGE TETT
Politikerne har hittil uttalt seg utelukkende positivt til Norges Bank-planene. Høyre-representanten i by- og miljøutvalget tar forbehold om at hun ikke har lest naboenes innvendinger ennå:
– Det må tas med i vurderingen. Men i utgangspunktet er vi positive til høyere utnyttelse av eiendommen. Det er ikke pent der i dag, og det er ikke åpent for allmennheten inn i hagen, sier Helene H. Knudsen.
Hun mener en følge av å bo i byen er at man risikerer å se over til naboen hvor enn man snur seg.
– Så beboere må finne seg i at endringer, til tross for vedtatte planer?
– Kristiansand skal vaere en levende by og utvikle seg i takt med resten av verden. Kristiansand vil ikke få mer areal, bare flere mennesker. Skal vi beholde grøntområdene våre må vi tenke arealeffektivt og bygge tett i sentrum.
VANT KÅRING I 1991
Norges Bank-bygget i Dronningens gate 30 tilhører AVH Eiendom AS, ved brødrene Vegard og Audun Hansson.
– De fredede kvadratmeterne er forferdelig dyre å vedlikeholde. Hensikten er å få en bedre totaløkonomi på eiendommen, har Vegard Hansson tiligere uttalt til Faedrelandsvennen.
Det var deres nå avdøde far, kjent gründer Arnar Hansson, som etter budrunde kjøpte et av byens mest monumentale bygg for 12,3 millioner kroner i 2002.
Nokas leide banklokalene fram til 2010. Siden har de vaert benyttet til ulike kulturformål, først og fremst Sharrons Dansestudio med flere hundre barn innom hver uke.
Norges Bank-bygningen ble i 1991 kåret til Kvadraturens peneste bygg av Faedrelandsvennens lesere, ifølge boka «Rusleturer i Kvadraturen 9».