Kampen mot plast
En gåsenebbhval med magen full av plast på Sotra. En torsk med en avskåret 1,5 liters brusflaske i magen. Slike bilder har vekket oss.
Forskere finner stadig alarmerende mengder plast i havet. I Barentshavet har Havforskningsinstituttet funnet ut at 20 prosent av undersøkte krabber hadde ulike typer plastbiter i magen. En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2004 til 2008 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken.
over åtte millioner
tonn plast havner i havet hvert år, ifølge en rapport fra World Economic Forum. Det utgjør 15 tonn plast hvert minutt, døgnet rundt.
Vi har ikke lenger en illusjon om det rene og forfriskende havet. Vi erkjenner og ser at havet er fullt av plast, at plasten dreper liv og planter, og at menneskenes forsøpling kommer tilbake til oss – med forurensede hav, strender og dyr. Vi skitner også til vårt eget matfat.
Hold norge rent
har årlig en strandryddedag og har registrert hvilke funn som er gjort på norske strender de siste årene. Aksjonen er en del av en internasjonal dugnad som har pågått i mange år. Til nå har naermere ti millioner mennesker i mer enn 150 land deltatt.
Nå settes det også rekord i Norge. 80.000 frivillige nordmenn har sagt at de vil vaere med å rydde strender og skjaergård for plastavfall.
Den marine plastforsøplingen
i Norge stammer både fra naeringsvirksomhet og fra private husholdninger. Jo lenger sør vi er i landet, jo mer privat arter søppelet seg. I farvann nord i landet er det mye etterlatenskaper etter fiskeindustri og havbruk. Men også her i sør er gammelt fiskeutstyr et betydelig problem, skriver vi i dagens avis.
Plast er et fantastisk materiale og er selvfølgelig mye brukt. Vi har plast i alt fra klaer, til emballasje, kosmetikk til et bredt spekter av industriemballasje. Men kresne, miljøbevisste forbrukere kan en endre produktutvalg.
Hold Norge rent har funnet at sigarettsneiper, plastposer, drikkeflasker, bomullspinner og matemballasje har vaert den mest utbredte forsøplingen på strendene på Vest-agder i flere år på rad.
Det er forstemmende,
men samtidig gir det også håp. Det er skapt av oss, og det betyr også at vi kan endre det hvis vi legger om vaner og livsstil. Det skal ikke avskrekkende mye til. Vi må finne alternativer til plastprodukter, kildesortere godt, ikke kaste søppel i toaletter og vaere bevisste og kritiske forbrukere. Dette kan vi faktisk påvirke.
Vi skitner også til vårt eget matfat.