I rekken av nye fenomener som setter sitt preg på den offentlige debatten, har vi fått en lokal variant i Kristiansand som kaller seg Sørlandsnyhetene. Her publiseres anonyme personangrep mot offentlige personer.
Sørlandsnyhetene opererer på Facebook og om seg selv har de skrevet:
Sørlandsnyhetene er leverandør av leserinnlegg til ulike samfunnsaktører. Vi jobber også aktivt for å lage spørreundersøkelser i dagsaktuelle nyhetssaker. Sørlandsnyhetene driftes midlertidig av en gjeng glade sørlendinger.
●●Som regel er de anonyme innleggene som postes på siden preget av beskyldninger mot offentlige personer, og innimellom privatpersoner. Facebook-siden har sitt utspring fra noen av de mest aktive motstanderne av å bygge Kunstsilo i Kristiansand, og ønsket om å påvirke alt og alle som har med kunstsiloprosjektet å gjøre synes å vaere Sørlandsnyhetenes viktigste sak.
●●Skal man med beste velvilje lete etter en annen rød tråd og mening med dette prosjektet, så kan man ane et ønske om å vaere et korrektiv til media. Et ønske om å se nyheter med alternative briller og å korrigere dekningen av politiske prosesser og beslutninger.
●●Begge deler er selvsagt ok. Altså å argumentere i en politisk prosess (Kunstsilo) og å bidra til bredere mediemangfold.
●●MEN: Problemet med Sørlandsnyhetene er at de opptrer som anonyme våpendragere, og ikke sjelden som anonyme skittkastere. Av en eller annen grunn tør de ikke vise ansiktene sine, og har altså valgt en form som gjør prosjektet ytterst problematisk.
●●Sørlandsnyhetene ypper til debatt i sak etter sak. Folk hiver seg på i kommentarfeltet, men de som blir angrepet vet ikke hvem angriperen er. Og holder seg derfor klokelig unna.
●●Flere lokale politikere har fått nok av den anonyme skittkastingen. Mette Gundersen beskrev frustrasjonen slik overfor Faedrelandsvennen for noen dager siden:
●●«Jeg har ropt inn i mørket deres for første og siste gang. Det er umulig å kommunisere med den ansiktsløse, som ikke vil tilkjennegi hvem han er - men som freidig nok krever svar tilbake fra oss andre.»
●●Selv har Sørlandsnyhetene begrunnet anonymiteten slik:
●●Profesjonelle artikkelforfattere og journalister står fram med fullt navn. Vi gjør ikke. Forklaringen er ganske enkel: Hos oss er det ingen som lever av å skrive og engasjere seg. De lever for det! De ønsker endring og engasjement. De ønsker mer demokrati og mer åpenhet.
●●Det er lett å påpeke den logiske bristen i dette resonnementet. Anonymitet fører ikke til mer åpenhet.
●●Og hvis ens viktigste budskap er å forlange åpenhet av andre, må man i det minste begynne med å vaere åpen om sine egne motiver og agenda.
●●Hvis man løfter blikket litt kan man si at Sørlandsnyhetene er en del av en internasjonal trend. Når den offentlige debatten flytter inn i sosiale medier, slik vi er vitne til her, oppstår det parallelle virkelighetsoppfatninger med den skumle konsekvensen at sannheten ikke blir så viktig. Det viktige blir å vinne. Det viktige er å få sagt sin mening – ikke å lytte til motargumenter. Fakta er ikke lenger hellige. Fakta blir våpen. «Faktaene mine er bedre enn faktaene dine».
●●Med sin anonyme innretning bidrar Sørlandsnyhetene til å problematisere denne trenden ytterligere: En ting er det problematiske med «alternative nyheter» eller «falske nyheter» i seg selv, men i kombinasjon med anonyme avsendere blir dette en ytterligere ødeleggende cocktail for det offentlige ordskiftet.
●●Sørlandsnyhetene kunne funnet sin plass i vår lokale offentlighet. Noen av skribentene har bidratt med substans og viktige innspill til lokale debatter. Og jeg stiller meg gjerne først i køen av de som mener det hadde vaert bra med større mediemangfold i Kristiansand. Flere medier, flere journalister og flere stemmer er bra for den offentlige debatten.
●●Men så lenge disse anonyme påvirkerne har lukket seg inn i sin private sandkasse hvor de kommer med anonyme personangrep og konspirasjoner, bryter de ned den offentlige debatten, snarere enn å løfte den.
●●Sørlandsnyhetene bør lese fjellvettreglene: Vend i tide, det er ingen skam å snu.