Harald «Mandrake» Furre-illusjonisten

Mandrake the Magician handler om tryllekunstneren Mandrake.

●●Opprinnelig hadde tegneseriefiguren Mandrake virkelige magiske evner. For å skape større spenning med mer likeverd i forhold til motstanderne, ble imidlertid Mandrakes egenskaper siden endret. Tryllekunstneren kunne da bare gjennom sin fantastiske og lynraske hypnoseteknikk påvirke fienden og tilskuerne og utføre sine forbløffende triks.

Den klassiske fortellerkommentaren er da «Mandrake gjør en hypnotisk gest…» (Mandrake gestured hypnotically). Nettopp! Der har vi det. «Lynrask hypnoseteknikk».

Jeg har i det siste undret meg over hvordan helt ulogiske og fornuftstridige beslutninger stadig vekk fattes av våre politikere. Prosjekter som savner enhver forankring hos menigmann. F.eks.: Flytting av konteinerhavna og etablering av verdens nye kunstnavle, Kunstsiloen.

Åpenbart har Mandrakes ånd tatt bo i byens ordfører. Hans lynraske hypnoseteknikk tryller frem det ønskede resultat, umiddelbart. Men. Lever han selv i en illusjon? «Vrangforestillinger eller virkelighetsbrist er oppfatninger som ikke samsvarer med virkeligheten, er åpenbart urimelige, og som normalt ikke deles av andre. Man har feks.: «Erotomaniske vrangforestillinger: En overbevisning om at man blir elsket eller begjaert. Ofte av personer med høy status. Grandiose vrangforestillinger: En overbevisning om at man er spesiell, eller står i et spesielt forhold til universet, maktpersoner eller Gud». (Kilde: Wikipedia)

Ikke fordi jeg mener Furre beviselig lider av disse vrangforestillinger, men at han har Mandrakes fantastiske og lynraske hypnoseteknikk, er det vel ingen tvil om…? «Harald gjør en hypnotisk gest…», og vips, så er alle enige. Ja, så godt som alle, da. ●●Det som er helt sikkert er at fra tidenes morgen og byen ble grunnlagt så har det vaert torvhandlere på torvet. Det er noe de fleste synes er trivelig og den sjarmen må vi få beholde, for det er med tårer i øynene man ser på at sørlandsbyen blir rasert, og at de fine hvite gamle husene blir erstattet av firkantete kasser med massevis av vinduer.

Skal de også ta byvåpenet er det ikke mye igjen av sørlandsbyen Kristiansand.

Jeg engasjer meg i dette fordi vi i Posebymarkedet er blitt spurt av kommunen om å ha markedet vårt på torvet. Det er ikke en plass for bruktmarked. Det må ligge i en gammel del av byen slik det ofte er i andre land.

Men la oss beholde sjarmen på torvet med torvhandlere og restauranteiere.

Det er et gammelt ordtak som sier at «når det regner på presten, så drypper det på klokkeren». Så da blir det nok folk både hos restaurantene og hos torvhandlere. Vi får håpe på en god sommer og et torv som alle kan ta del i.