Seilte østover for egen maskin
Hestmanden dro fredag i retning av Konvoibyen i Risør. For egen maskin!
– Nå går vi! opplyser kaptein Bård Rasmussen på DS Hestmanden.
Dermed velter ekte damp og et ditto ul ut av skorsteinen på det 107 år gamle skipet. Fortøyningene løsnes og skuta glir sakte ut fra kai ved Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter ytterst på Andøya i Kristiansand. Nede i maskinrommet er hoveddampkjelen behørig varmet, stempelstengene går opp og ned og propellakselen sviver.
Hestmanden går for egen maskin.
ORIGINALT MASKINERI
– Vi har ikke alle de nødvendige sertifikatene ennå, så vi er pålagt å bruke taubåt til å ta oss ut fra kai. Men alt skal vaere i orden, forvisser Svein Mosby. Han er leder i Hestmandens Venneforening, gjennomførte en diskret overgang fra ansatt til pensjonist da han rundet 70 i fjor, er kledd i klassisk, blå bomullkjeledress, baerer tittelen maskinist og er åpenbart i perlehumør i anledning dagen.
– Dampmaskinen er den samme som i 1911. Fram til 1947 ble den fyrt med kull, deretter med tungolje, nå med diesel. Restaureringsarbeidet begynt ei 1995 og har holdt på til nå. Alene i fjor ble det lagt ned 8500 dugnadstimer på maskinen, forteller Mosby.
TIL KONVOIBYEN
Som kjent er Hestmanden eneste gjenvaerende skip som seilte i begge verdenskrigene. Denne fredags morgenen settes kurs mot Risør. Der skal hun inngå i 50-årsmarkeringen for Konvoibyen, bolig- og aktivitetssenteret for en liten håndfull av de 25.000 norske sjøfolk som seilte i konvoier under andre verdenskrig. Hver tiende av dem ga sitt liv, og mer enn halvparten av den norske handelsflåten på over åtte hundre skip gikk ned.
Kong Olav åpnet Konvoibyen i 1968. Tiltaket skulle vaere et plaster på såret for den norske stats behandling av krigsseilerne. Jon Michelet, som var om bord på Hestmanden flere ganger, har jo skrevet en bokserie som utgjør seneste bidrag til å berette den skammelige historien. Faktisk rakk Michelet å fullføre siste bind før han gikk bort nylig.
Men i Konvoibyen er ingen krigsseilere tilbake nå. Arrangementet 8. mai, med kronprinsparet i spissen, blir også en markering av at det saeregne sjømannshjemmet skal avvikles og tas i bruk til andre formål.
– HVER DAG SIDEN JUL
Men tilbake til Hestmanden.
– Alt er under kontroll nå. Mesteparten av maskindelen var intakt, men trengte til overhaling. Nå har vi holdt på hver eneste dag siden jul, forteller Trygve Langfeldt. Han er en slags aeresmaskinsjef i 120 prosent stilling, fyller 89 år i august og har vaert sentral i arbeidet med maskinen helst siden det startet i 1995.
– Jeg har selv seilt på dampskip, opplyser Langfeldt.
– Han er som en geitekilling når han kommer ned i maskinrommet, sier kaptein Rasmussen.
La det ellers vaere nevnt at dette ikke er første gangen Hestmanden har gått for egen maskin etter at hun kom til Bredalsholmen i 1992. Hun tok seg til Arendalsuka i 2017, men som Svein Mosby sier:
– Det var en prøvetur, og det var en del som måtte rettes på. Nå skal alt vaere i orden.
VETERAN I BYSSA
Oppe i byssa regjerer Kathrine Høvding. Voksne lesere vil muligens forbinde etternavnet med skipsberging og -opphugging, og det med rette.
– Jeg seilte med Hestmanden fra 1958, da jeg var fire år gammel. Min far og min onkel drev Høvding Skipsopphugging, som hadde enerett på å heve og hugge opp tyske skipsvrak langs norskekysten. De brukte Hestmanden som base. Og da turen strengt tatt var kommet til henne, orket de ikke å hugge henne, forteller Kathrine Høvding - ikke helt uten emosjoner.
Hun har mange gode, tidlige minner knyttet til skipet, nemlig.
Ved et par anledninger så hun Hestmanden igjen da hun lå forlatt og i elendig stand, på Helgelands-kysten og i Trondheim.
– Første gang gråt jeg. Hun var helt ribbet og i en sørgelig forfatning. Desto større er gleden over at hun nå er restaurert, sier Høvding.
Byssa, hvor hun skal kokkelere for 11 mann under turen, er utstyrt med én elektrisk kokeplate og en svaer, oljefyrt komfyr.
– Som enten er iskald eller rødglødende. Men det skal nok gå! mener stuerten. Som for øvrig opplyses om retter som spekesild med sviskesuppe og fiskekake på vaffel av representanter for det øvrige mannskapet.
På NAERE NIPPET
Kaptein Rasmussen står på broa.
– Vi fører Nortraship-flagget i dag. Målet med alt arbeidet vi legger ned i Hestmanden er å kunne seile langs hele norskekysten og vise skipet fram for folket. Hun tilhører hele folket, nemlig. Og det var selveste Richard With, hurtigrutenes far, som i sin tid kontraherte henne. I mange år gikk hun i fast rute langs nor-
skekysten og var i aktiv tjeneste helt fram til 1964. Men det var på naere nippet at hun ikke gikk ned under andre verdenskrig. En gang tyske fly angrep en konvoi hun seilte i, kom et av dem så lavt inn over henne at både mastetopp og lanterner ble kuttet av og falt ned på dekk!