Islams kildeproblemer
Vestlige forskere på høyeste nivå har de siste tiårene gjort undersøkelser knyttet til islams tilblivelse, men denne kunnskapen har i liten grad nådd utenfor de akademiske sirkler.
●●Hvis media eller f.eks. laerere skal uttale seg om islam, bør de ha kjennskap til hva forskerne mener og ikke kun forholde seg til religiøse kilder.
Hensikten med dette innlegget er å gi saklig informasjon om hva som rører seg blant etablerte vestlige akademikere.
Hendelser knyttet til profeten Muhammed blir i media stort sett omtalt som fakta. Men hvor mye vet vi egentlig om han? Ifølge flere forskere så vet vi lite. Mens f.eks. Moses er nevnt 137 ganger, er han kun nevnt 4 ganger i Koranen og det står lite om han der. Første gang Muhammed er referert til i arabiske kilder er sent på 600-tallet, nesten 60 år etter at han døde. Den første biografien er først nedtegnet 200 år etterpå, i år 833. Muslimene henter mye av sine opplysninger fra hadithene (islamske laeresetninger), men de er skrevet ned hele 2-300 år etter profetens død. Dess lengre etter de er nedtegnet, dess mer detaljerte blir de, noe som gjør dem mindre troverdig.
Historikeren Tom Holland sier at man vet lite om hva som hendte da Muhammed levde, men mye om hva de trodde på 800- og 900 tallet. Den dansk-amerikanske professoren, Patricia Crone, en nestor i feltet, sier det så sterkt som at vi «mangler nøkkelen til å låse opp tradisjonene».
En mye referert fagperson, den amerikanske professoren Gabriel S Reynolds, har nylig kommet med en etterlengtet bok om Koranen og Bibelen. Han mener at Koranen utgår fra Bibelen. De som skrev den hadde inngående kjennskap til Bibelen og datidens teologiske debatter. Han er også åpen for at Koranen kan ha flere forfattere.
For muslimene er Koranen en hellig og kjaer bok som de setter høyt. Det som vil overraske mange er at dagens «offisielle» koran ikke er saerlig gammel. Den kalles Hafs og ble utgitt av Alazar universitet i Egypt i 1924. Det finnes i dag over 30 forskjellige koranutgaver som for en stor del samsvarer. Verdens eldste koran er sannsynligvis Sana’- manuskriptet, antakelig fra siste halvdel av 600-tallet, tiden rett etter at Muhammed levde. Den ble funnet i en moské i Jemen på 1970-tallet. Den har en underliggende eldre tekst som på flere steder avviker fra Hafs, nåtidens vanligste koran. Så det finnes ikke bare én koran, men flere.