Søppeldugnad gir resultater
Over 100 000 mennesker deltok på strandrydding forrige uke. Dugnaden er avgjørende for å rydde opp i gammelt søppel. Den viktigste oppgaven fremover er å sørge for at mer plast ikke finner veien til naturen.
Det hjelper å rydde. Det blir triveligere å ferdes ute, og aller viktigst er det bra for dyr og fugler. De vikler seg inn i garn og tau, og fisk spiser plast i den tro at det er mat. Regjeringen har i år satt av 80 millioner til tiltak for å rydde opp marint avfall og hindre at det oppstår. Bevilgningen er tidoblet på tre år og sikrer i dag støtte til over 70 prosjekter over hele landet. Pengene går til alt fra kartlegging av havbunn og rydding av strender, til miljøvennlig båtvasking for å unngå plastbasert bunnstoff.
Men skal vi løse plastproblemet, må vi også ta problemet ved roten. Vi må få en slutt på at plasten havner i naturen i første omgang. I Norge burde det vaere enkelt. Det er allerede forbudt å kaste søppel i naturen og vi har et av verdens beste retur- og avfallssystemer. Likevel flyter det med gamle garnrester, flasker, isoporkasser i norsk natur. Noe er mange år gammelt, og noe kommer fra vårens første pikniktur i fjaeresteinene. En del av løsningen er at vi alle skjerper oss. Det må bli slutt på å kaste avfall i naturen, det vaere seg en sigarettstump, sjokoladepapir, et fiskesnøre eller q-tips – til og med kontaktlinser finner veien til sjøen hvis de ikke kastes i søppeldunken.
Vi må også unngå ny forsøpling og spredning av mikroplast. Regjeringen har satt i verk og planlegger en rekke nye tiltak. For eksempel kan du nå få penger når du leverer inn utrangerte småbåter.
Miljødirektoratet ser også på hvordan vi kan vaske veiene for å fange opp mikroplast som slites av bildekkene havner ut i naturen.
Vi jobber med en ordning der produsenter og importører av utstyr i fiskeri- og oppdrettsnaeringen må ta ansvar for produktene i hele livsløpet, for å unngå at de ender i havet. Før neste fotballsesong skal også nye regler vaere på plass for å hindre at gummigranulat fra kunstgressbaner havner i naturen.
Det er den unødvendige plasten vi må bli kvitt. Jeg har derfor tatt initiativ til et samarbeid med de bransjene som i dag bruker mye plast. Målet er at butikker og handel skal forplikte seg til å kvitte seg med den plasten som ikke trengs, det vaere seg sugerør eller dobbel emballasje. Etter det første møtet kan jeg bekrefte at samtlige aktører ønsker å bidra, og at mange allerede er i gang.
Det aller viktigste er å få med resten av verden. Internasjonalt samarbeid er avgjørende, og Norge har satt saken høyt på den internasjonale dagsordenen. Etter forslag fra Norge sluttet FNS miljøforsamling seg før årsskiftet til en visjon om at det ikke lenger skal tilføres plast i havet.
Med engasjementet og innsatsen jeg ser, både hos folk og naeringsliv, er jeg overbevist om at vi sammen kan vinne kampen mot plast i havet. Det er summen av små og store tiltak som skal til.
Det er den unødvendige plasten vi må bli kvitt.