Tilsvar til Tor Ståle Stålesen

Tor Ståle Stålesen er overrasket over at jeg fremmet et annet syn enn det flertallet hadde i saken som omhandlet granskning av ordføreren, og stiller meg i den forbindelse noen spørsmål som jeg blir skyldig et tilsvar. Jeg skal prøve å utdype hvordan jeg har tenkt.

●●Det er helt riktig oppfattet at jeg ikke ønsket å bruke inntil en kvart million kroner på en granskning av ordføreren. Ingen av brevene og epostene som saken bygger på har status som varslinger.

Det er frustrerte bemerkninger fra et utvalg ansatte på rådhuset – ansatte som etter to år med konflikter burde vaere meget godt kjent med varslingssystemet vi har innført. Dersom avsenderne likevel har ment at de er å betrakte som varslinger, så skal de selvsagt behandles som det. Det utløser trolig en granskning via eksternt firma, men jeg ønsket da en begrensning på 100 000 kroner. Dette er tross alt fellesskapets penger, og de skal forvaltes med ydmykhet.

Jeg kan imidlertid ikke med min beste vilje se hvordan en slik granskning skal hjelpe oss videre. Det mest sannsynlige utfallet er at advokatfirmaet undersøker om det er hold i anklagene som er fremmet og gir oss en rapport på det. Erfaringsmessig inneholder slike rapporter en forholdsvis stor grad av usikkerhet, fordi det ofte finnes like mange sannheter som det finnes mennesker. Konklusjonen vil trolig bli at administrativ og politisk ledelse har kommet i en konfliktsituasjon som gjør samhandling svaert krevende, og noen ganger rett ut betent. Men dette vet vi allerede.

Det følger dessverre neppe noen løsninger med en slik granskning heller. Løsningene ligger i hendene på dem som er naermest på konfliktene, og det er politisk og administrativ ledelse. Det finnes ingen annen vei ut av problemene enn gjennom dem. Vi har prøvd før og mislyktes. Det betyr ikke at vi ikke skal prøve igjen. Vi skylder innbyggerne og de ansatte å legge all historikk til side og jobbe målrettet med dette og ikke gi oss før vi finner felles grunn. Da jeg tilbød meg å ta en rolle i dette så var det fordi ingen andre sto frem, ikke fordi jeg har spesielle evner på området. Vilje til å legge tid og positiv energi i arbeidet er nok alt jeg har å skilte med.

Jeg kan godt forstå om noen oppfatter meg som naiv som foreslår at de samme personene som har stått mot hverandre i lengre tid, skal sette seg ned og finne løsninger sammen. Men hvis ikke vi, hvem skal ellers gjøre det?

Til slutt vil jeg beklage til alle som er skuffet og frustrerte over alt som har skjedd, og at vi ikke har klart å løse dette på en verdig måte. Det er under enhver kritikk, og vi har ikke klart å jobbe godt nok sammen i denne saken. Det har jeg et sterkt ønske om å endre på, men det ønsket må deles av flere.