Fake news is coming to town
Den makedoniske småbyen Veles ble etter valget av Donald Trump verdensberømt for sin rolle i den amerikanske valgkampen.
Så vel BBC som andre større europeiske og amerikanske medier har i flere reportasjer berettet om hvordan en kreativ gruppe unge internettaktivister fra nettopp denne byen utnyttet sosiale medier til å spe på egen inntekt.
Ungdommene oppdaget at hvis de kunne spre nyheter som tilhengere av de ulike presidentkandidatene følte støttet egen kandidat, fikk de andel av reklameinntektene fra de internettsidene som ble videresendt. Med dårlig skjult stolthet fortalte en av aktivistene tysk TV bakgrunnen for «nyheten» om at paven hadde velsignet valgkampen til Trump. Den hadde slått saerlig godt an blant Trumps tilhengerskare, og var blitt videresendt flere millioner ganger over hele USA. Til sammen hadde «nyheten» alene gjort ham 1000 Euro rikere. En formue for en 19-åring fra denne fattige delen av Europa! et er saerlig mulighetene for anonymitet uten krav til dokumentasjon og sannhetsgehalt som gjør dagens sosiale medier til en nyttig tumleplass for saerinteresser med ønske om å påvirke offentlige beslutninger. I et åpent og velfungerende demokrati er slike saerinteresser ikke noe nytt. Det som er
Dnytt er de verktøy for påvirkning som sosiale medier gir i kombinasjon med manglende kontroll av de samme medier. Mens de tradisjonelle medier er styrt av et redaktøransvar hvor overtramp får følger, er det få sanksjonsmuligheter i sosiale medier. For profesjonelle aktører gir det tilgang til mange uten at aktiviteten kan spores direkte tilbake til aktøren selv. Det er bl.a. i denne settingen man må se påstanden om at Russland blandet seg inn i valget av Donald Trump til amerikansk president. g alt som skrives der er selvsagt ikke galt. Mye er riktig, men mye er også feil. Informasjonen som spres må vaere oppsiktsvekkende og ikke åpenbart usannsynlig. Den må treffe sitt publikum, som ikke må nøle med å videresende. Lik og del er målet. Straks. Mange amerikanerne vet lite om Europa og den katolske kirke. Hadde de gjort det ville de umiddelbart forstått at paven aldri ville ha velsignet en spesiell kandidat i et presidentvalg. Men det var internettaktivisten i Veles likegyldig så lenge «nyheten» hans ble videresendt i ekspresstempo, og at andelen av reklameinntektene etter hvert trillet inn på kontoen.
I sin tid ble propaganda forklart som utvalgt informasjon for å påvirke mottakeren. Propaganda er ikke løgn, men heller ikke den absolutte og uavhengige sannhet. Fake news (falske nyheter) er noe annet. Det er konstruerte nyheter iblandet en andel av sannhet som kan variere over tid. Forfatterne bak nyhetene kan vaere anonyme, eller fremstå med egne eller falske navn. Slik kan et stort antall «nyheter» gi inntrykk av å ha et bredt opphav, mens de i virkeligheten er produsert av en liten gruppe eller en og samme
Operson. Falske nyheter er altså ikke nødvendigvis løgn, men kan vaere det. r nyhetsbloggen Sørlandsnyhetene en lokal variant av falske nyheter? Mye tyder på det. Nå kan nok ønsket om anonymitet i noen grad forstås i en by som Kristiansand. Er man aktiv i naeringslivet eller i jobb, er byen liten og rimelig oversiktlig. Enkelte kan derfor føle behov for å skjule egen identitet med oppkonstruerte navn. Andre, som eksempelvis Nils Nilsen, velger å opptre under eget navn. Hans medlemskap i Arbeiderpartiet har han felles med tusenvis av andre. Med hans aktivitetsnivå i kommentarfeltene, hvor hans partimedlemskap stadig understrekes, kan han uten å vaere valgt til noe som helst håpe på å bli oppfattet som en av Arbeiderpartiets mer innflytelsesrike medlemmer. Men vitner det om åpenhet og demokratisk sinnelag? Neppe! akgrunnen for opprettelsen av Sørlandsnyhetene er knyttet til de betente sakene rundt Siloen og flyttingen av Containerhavna. Her er det forhold som kommunens øverste politiske og administrative ledelse bør finne gode svar på. Eksempelvis kan havnestyrets leder Pål Harv og havnestyremedlem
EBAtle Drøsdal i intervju med Fvn. 29. april fortelle at Containerhavna godt kan bli liggende der den i dag ligger. Begge har vaert med på å utrede flytting til Kongsgård/vige med begrunnelse i fremtidig plassbehov. Hvis det er slik at plassbehovet ikke lenger er slik som forutsatt vil det naturlige vaere å trekke saken fra videre behandling i Bystyret. Det er som kjent ingen skam å snu!
Containerhavna kan selvsagt ikke ligge der den nå ligger. Og det ikke av havnetekniske grunner, men av hensyn til å sikre brukerne av Kvadraturen en naturlig adkomst til sjøfronten i Vesterhavna. En utredning av flytting til området vest for nåvaerende fergekai i kombinasjon med felles jernbane og veiterminal nord for byen tvinger seg derfor frem. Alternativet er egentlig nedleggelse, og det vil vaere trist både for byen og brukerne av havna.
Jo før alle aktører i denne saken forstår akkurat det, dess bedre. For da kan alle gode krefter dra sammen i en retning som byen, regionen og naeringslivet har behov for.