Hovden-debutant som 67-åring
Lise Dannevig kjøpte sin første racersykkel for en drøy måned siden og skal sykle med Pedalpigane fra Kristiansand til Hovden på 8,5 timer. Håper hun.
– Jeg er litt vågal og dumdristig, ler Lise Dannevig.
2. juni sykler hun Color Line Tour sammen med Pedalpigane til Hovden, én måned før hun fyller 68 år. Og noen saerlig trening på racersykkel har hun ikke.
– Jeg kjøpte min første racer for en måned siden og prøvde den to ganger før jeg ble med Pedalpigane på Kristiansands Cykleklubbs (KCK) årlige tur til Mallorca i april, forteller hun.
Første gang hun prøvde sykkelen ute i april hadde hun med seg en venn som skulle holde henne hvis hun falt.
Det var da Dannevig pensjonerte seg fra jobben som øyelege i august i fjor at hun fikk tid til å satse på sykkelsporten. Fram til da hadde livet vaert for hektisk til at hun kunne binde seg til faste treningstider. Hun hadde trent fast spinning og styrke for seg selv i Aquarama siden det åpnet, og hadde sett de flotte jentene i rødt som så ut som at de hadde det moro sammen på spinningen. Så da hun fikk mer tid som pensjonist, hadde hun lyst til å finne en treningsform som var sosial og som foregikk ute, og spurte «de røde» om å få bli med i deres gjeng.
Siden august i fjor har hun trent med Pedalpigane. Men så oppdaget hun at pigane hadde et mål for treningen. De skulle sykle til Hovden!
– Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg trengte jo ikke vaere med på det. Jeg har aldri hatt ambisjon om det, men hvis jeg slipper å sykle på tid, så skal jeg nok klare det, smiler hun.
GRUER SEG LITT
– Jeg innrømmer at jeg gruer meg litt til å sitte på sykkel i åtte timer, og det kan fort bli både ni og ti for den saks skyld! Å sitte så lenge på sykkel er en oppgave i seg selv, sier hun.
I vinter har hun trent spinning inne hver onsdag. Nå som utesesongen er begynt, sykler hun fast med Pedalpigane tre dager i uka med langtur på lørdagene.
Strekningen fra Kristiansand til Hovden er på 210 kilometer, og det lengste hun hittil har syklet er 103 kilometer på én dag på Mallorca.
– Men det var med hele 1700 høydemeter til Soller og tilbake, få med det, for så mye er det nok ikke til Hovden! ler hun.
På Mallorca opplevde hun til sin overraskelse at det var noe som het «rulle».
– Jeg skjønte ikke baeret av hva de snakket om, flirer hun.
– Jeg er ydmyk på at jeg har masse å laere, men jeg var aldri redd da jeg syklet på Mallorca. Det var heller sånn at jeg måtte si til meg selv: «Lise, ta det med ro, det kan skje uhell».
AKTIV HELE LIVET
Om Lise Dannevig ikke har drevet sykkelsport tidligere, så har hun alltid vaert fysisk aktiv, først med dans av ymse slag i barndommen og ungdommen, så skigåing og padling. Hun gikk Sesilåmi første gang som 50-åring og skibirken første gang som 60-åring, samme år som kronprinsen – og så Therese Johaug spurte forbi. Det året laerte hun også å stå slalåm. Men på grunn av noen vonde taer, klarte Lise Dannevig ikke lenger å sparke fra på ski, så treningsvalget falt på sykkel, som er mer skånsom mot leddene.
– Jeg er veldig sta, og i min alder er det viktig å lytte til kroppen. Hadde det vaert for noen år siden, hadde jeg stått på til jeg stupte i mål, sier hun.
– Hva skjer om du punkterer underveis? – Da har Pedalpigane ordnet med følgebil med folk som hjelper, så vi slipper å stå i veikanten og skifte slange selv. Policyen er at da skal man bare slappe av og vente på at andre ordner opp, for man er litt forferdet hvis sånt skjer og da er det bedre å heller tulle litt.
– Og hva om du blir utslitt når du kommer til Valle?
– Da stopper jeg der; alt ordner seg, tenker jeg!
ROSER LAGVENNINNENE
Dannevig har god erfaring for den omsorgen og omtanken som Pedalpigane viser overfor nye medlemmer.
– Da jeg dro til Mallorca, var jeg ganske spent på hvordan det skulle gå, men både kapteinene og de andre var utrolig hjelpsomme, omsorgsfulle og konstruktive, flinke til å veilede og vise. De kunne komme opp på siden min mens jeg syklet og si vennlig: «Nå er det lurt å skifte gir». Eller de kunne si «Legg deg bak ryggen til Renate Haegeland, for hun sykler så jevnt og trygt», forteller hun.
Nå skal hun finne seg en trygg rygg å sykle bak oppover dalen om noen uker.
– Jeg har veldig respekt for at man må vaere fokusert og konsentrert så man ikke gjør noe dumt og skader andre. En ligger jo tett på andres hjul, og når en blir sliten kan en bli litt i tåkeheimen og slurve litt, og det er ikke lov, sier hun.
– Er du redd?
– Nei, redd er jeg ikke. Men vi får bare tre ganger to minutters pause, og da skal vi både tisse, spise og justere tøyet, så da må man prioritere hva man vil velge av de tre. Jeg er mer bekymret for om jeg skal klare å få i meg nok mat, og om kroppen vil tåle å jobbe fysisk hardt over så lang tid, sier hun.
Klokka 05.06 går starten for Lise Dannevig på hennes store styrkeprøve oppover dalen 2. juni.
– De sier jeg skal klare det, så da tror jeg dem på det, smiler hun.