Norge avkristnes og helligdagene er ikke lenger hellige for alle. Det er ingen grunn til å avskaffe dem.
Ok. Andre pinsedag. Andre påskedag. Første mai. Det varierer litt rundt omkring i Europa. Men de nordiske landene er nokså i takt om fridager, naturlig nok. De har sin opprinnelse i vår religiøse kultur og historie og er jo derfor felles. Vi nordmenn tror selv at vi har så voldsomt med fri om våren, men det er en sannhet vi må kjempe mot. For det er slettes ikke riktig. Både dansker og svensker kan hvile, spille golf eller vaske vinduer Kristi Himmelfart og andre påskedag. Og andre pinsedag er en fin dag for å sette ut båten i alle land. Selv på Island. Svenskene ga slipp på andre pinsedag. Men det var bare for å flytte den til 6. juni, til Svenska flaggans dag.
●●Det er fri. Det er vår. Og i tillegg til felles historie og kulturarv har vi skandinaver og nordboere det til felles akkurat nå - at vi har hatt det hardt. Vi har en lang vinter bak oss. Vi har vaert i krigen, i krigen mot kulde, snø, tåke, alltid våte sko og mørketid. Vi har kriget mot parkdresser, glatta, ullundertøy og strømregninger. Nå er vi lyseblå i huden og mørkeblå under øya. Vi trenger sol. Vi trenger D-vitaminer. Vi trenger å få tid til å ta på oss småsko og løpe rundt i skogen å plukke hvitveis. Bli venner og varme mennesker igjen. Ikke angstbiterske og kalde.
●●I år er vi spesielt heldige med
1. mai på en tirsdag og 17. mai på en torsdag. Det gir rom for lange helger. Har du en avspaseringsdag til gode og kan ta den ut 18. mai, så sklir altså maifesten rett over i pinsehøytideligheten og før du vet ordet av det er det blitt tirsdag før du går på jobb igjen. Du har fem sammenhengende fridager. Det begynner å likne ferie. Midt i mai.
●●Noen må jo alltid jobbe. Det er syke som skal pleies, aviser som skal lages, brød som skal bakes og restauranter som skal servere. Muligheten for fleksibilitet i arbeidslivet er ikke helt jevnt fordelt dessverre, men det må ikke bety at alle skal få det verre. Det må heller bety at alle skal få det litt bedre. Eller at de som ikke har fleksibilitet i arbeid, frie yrker, må får kompensert for det. For i vår tid, hvor så mange av oss har det greit økonomisk, er ferie og fri hard valuta. Når jobben spiser seg inn i fritiden fordi vi alltid har både nett og telefon med på lommen, så er det på den andre siden en historisk luksus å kunne styre litt med når man kan ta fri, innen rimelighetens grenser selvsagt og tilpasset bedriftens behov. Vi skal ikke så mange tiår tilbake før helgen startet litt utpå lørdagen, sommerferien var betydelig knappere og far kom sliten hjem litt matt kl. 12 på Julaften.
●●Det er først og fremst litt mer ferie som gjør at nordmenn totalt jobber noe mindre enn snittet. 1408 timer per år er vi gjennomsnittlig oppe i. Det bidrar til lavere produksjonsvolum, det gjør selvfølgelig det, og alltid er det noen dressa kjekkaser fra naeringslivet som koketterer med at nordmenn jobber så lite, selv om vi vet at disse kjekkasene reiser på hytta klokken to hver fredag. Eller fire torsdag. Men det tapte produksjonsvolumet, som disse glipene med fri på toppen av en ordentlig ferie gir, det gjør kanskje at flere står i jobb. Og det er det aller, aller viktigste også samfunnsøkonomisk sett. Norge ligger på tredjeplass i andelen sysselsatte, bare slått av Island og Sveits viser en Oecd-undersøkelse fra 2015. Det er våre fremste økonomer mest opptatt av. Og der vi taper volum i produksjon, så øker vi livskvalitet, og det kan vaere grunner til at nettopp Norge er et av verdens lykkeligste land. Både helsemessig og produksjonsfaglig kan det vaere mange penger å tjene på en befolkning som får hvile innimellom. Et gladfolk, som får en pust i bakken for å kjenne vårvinden klype litt i kinna.
●●Norge avkristnes og helligdagene er ikke lenger hellige for alle. Det er ingen grunn til å avskaffe dem. I 2018 har det rett og slett ingenting med saken å gjøre. Fridager kan brukes til å gå i Kirken. Eller vaere med venner. Familie. Hvile og rekreasjon. I natur eller i samvaer med andre mennesker.