«Mykje kan skje her i verda nå
Hornnes landsgymnas fyller 100 år. – Eg veit ikkje om ein viktigare plass i heile indre Agder, seier rektor Birgit Attestog.
Ho seier det medan ho kikkar opp på riksløva på skulebygningen.
Her på trappa til den ruvande skulebygningen på Jortveitmoen i Hornnes har tusenvis av unge gutar og jenter frå indre Agder og Vest-telemark gått inn med klump i halsen og brann i bringa.
Fulle av frykt, men også fulle av von.
SOSIAL LYFTESTONG
Langt der framme skimta dei kanskje eksamenspapira som opna vegen til endå større bøar. Skulen i Hornnes er omtalt som den største og viktigaste sosiale lyftestonga i indre Agder.
– Den vidaregåande skulen i Hornnes er framleis utruleg viktig i kampen for levande distrikt og vidare utvikling. Skulen er heilt avgjerande for lokalsamfunnet, men sjølvsagt aller mest for den einskilde, seier ordførar Bjørn A. Ropstad i Evje og Hornnes.
I vår har skulen 220 elevar og 65 russ, og den heiter Setesdal videregåande skule avdeling Hornnes. Elevane slentrar rundt og taler til laerarane som dei var bestevener. Det å gå på vidaregåande er ein sjølvsagt rett, og ikkje eit privilegium som det ein gong var.
Elevrådsleiar Hans Andreas Berg frå Åseral og russepresident Mona Haegeland frå Kile er samde i det. Dei trivast på ein liten skule der alt er uformelt og alle kjenner alle.
– Hornnes er ein veldig fin skule å gå på. Godt miljø, seier Haegeland.
9. mai er det stor jubileumsfest med fylkesordførar og mange prominente. Haegeland har talen klar. I det siste er både ho og dei andre elevane blitt meir klar over kva for ei stor soge dei er ein del av.
Det var nok ei heilt anna kjensle for elevane før i tida, då det å kome seg vidare på skule var som å leve i diktet til Olav H. Hauge der han skriv om at «noko vedunderleg skal skje».
KLEVELAND
Setesdølen-gründar, lektor på gymnaset, lokalhistorikar, bygdebokforfattar og målmann, no avdøydde Arne Olav Kleveland (elev frå 1950 til 1954), skildrar det slik:
«Eg var eineborn og odelsgut og då eg fortalde far min at eg hadde tenkt å søkje meg inn på gymnaset, kjende eg meg om lag som visst Aadne Garborg hadde det då han fortalde far sin Eivind, at han hadde tenkt seg på laerarskule. Eg trur nok far min var redd einaste sonen hans var på veg til å bli bymenneske. Men eg MÅTTE ha gymnaset. Eg avslutta folkeskulen med ein brennande hug etter å laere meir.»
Rektor Attestog (elev frå 1971– 1974) er den første kvinnelege rektoren på skulen og ho kjenner seg att i det Kleveland skriv. Det var stort å flytte frå «den venaste svingen i dalen», bygda Lauvdal, til hybel i Hornnes.
– 14 år gamal og rett på hybel. Eg hadde ein frykteleg tøff første hausten. Ofte var eg heilt aleine i heile huset kor eg leigde hybel. Eg lengta mykje, men eg ville laere, eg ville gå skule, minnest Attestog.
Ho siterer Jakob Sande: «Mykje kan skje her i verda når berre ein stakkar kjem ut».
Hornnes landsgymnas har vore portalen til andre dimensjoner.
DEI BERRE STARTA OPP
I 2018 blir det framleis snakka om kompetanse, om utfordringar i indre Agder, om levekår, om at det trengst ei satsing innover i landet. Sørlandstinget ønsker ei statleg pakke for å få fleire bort frå trygd og over i arbeid.
I 1918 berre gjorde dei det! Det skulle gå så lett å få landsgymnaset, var planen – sidan Agder hadde Aasulv Bryggeså frå Eiken som kyrkjestatsråd og sjølvaste eks-utenriksministar Jørgen Løvland frå Evje som jobba i kulissane.
Løvland fekk inn krav om landsgymnas i stortingsprogrammet til Venstre og i 1913 fekk Bryggeså vedteke lov om landsgymnas i Stortinget. Arne Garborg hadde kjempa hardt i åra før. Det handla om målsak, men først og framst om å gje bygdeungdomen ein veg inn i vitskap, andsliv og akademia.
I Hornnes smidde dei mens jarnet var varmt. Olaf Kallhovd og Gunnar Abusdal sto sentralt. Hornnes låg så lagleg til midt i Agder.
I 1914 starte dei skulekampen og 12. mai 1915 kom proposisjonen frå Bryggeså om at det første statsfinansierte landsgymnaset i Noreg skulle kome i Hornnes.
Men i stortingskorridorane skjedde ting, og det fyrste landsgymnaset kom til Voss i staden.
Om det knekte ildsjelane i Hornnes? Langt ifrå. Dei skaffa pengar frå omlag alle bygder i Agder, dei fekk med seg den lokale sparebanken og dei fekk store summar frå lokale bønder.
Hausten 1918 starta dei opp «Hornnes private gymnas», sikre på at staten ville kome med pengar etterkvart. Skulen var endeleg røyndom, tvinga fram!
Staten kom på plass etterkvart. Difor henger riksløva over den gamle hovudinngangen på praktbygget enno. Det bygget blir berre