R berre ein stakkar kjem ut»
omtalt som tabernakelet og blei innvia i 1927.
LOMHEIM HYLLER
– Vi må pinadø laere av desse. Vi må gjere det på ny, ikkje berre tale om det, seier tidlegare rektor på Høgskolen i Agder, Sylfest Lomheim, og tenker på at Agder og saerleg indre Agder treng ei ny blomstringstid.
Lomheim hyllar og lovpriser landsgymnasa. Til slutt blei dei 12 utover landet. I 1965 blei dei videregåande skuler eigd av fylka, men gymnaset i Hornnes held fram på gamlemåten heilt til 1971. No har skulen altså spreidd seg og har avdelinger både i Valle og Bykle, medan Bygland har sin eigen private vidaregåande.
– Desse skulane kan ikkje overvurderast. Eldstesonen skulle ha garden, men for dei andre borna på bygdene blei landsgymnasa avgjerande, seier Lomheim, som sjølv gjekk på vanleg gymnas i Sogndal.
Tidligere rektor ved Universitetet i Agder og leiar av Sørlandsutvalet, Torunn Lauvdal, er einig. Men ho legg også vekt på at landsgymnaset førte til ein del hjerneflukt frå innlandet her sør.
Lauvdal er også oppteken av elitepreget landsgymnasa fekk etterkvart. Eksamensresultat blei trykt i avisene fram til femtitalet og landsgymnaset i Hornnes var blant dei aller beste i landet.
– Eg hadde ei venninne frå Finnmark. Bygda haddde samla inn pengar for å få henne på landsgymnas. Ho sa ho aldri hadde våga å reise heim viss ho hadde stroke under den vekelange opptaksprøva, fortel Lauvdal, som sjølv valde katedralskulen i Kristiansand, sidan ho kunne ta toget frå heimbygda Marnardal.
Til dømes søkte det seg 64 elevar til Hornnes i 1944. På opptaksprøva konkurrerte dei om berre 30 plassar.
– FLINKARE TIL å SKAPE
– Dei berre starta opp og etablerte gymnas, ordførar Ropstad, kva tenkjer du om det?
– Ja, imponerande, og dei skapte kanskje den viktigaste institusjonen me har hatt og har i indre Agder. Hornnes landsgymnas kan som sagt ikkje overvurderast. Og framleis er skule heilt avgjerande, seier ordføraren. Han er samd med Lauvdal i det med hjerneflukt.
– Skulen skapte ein veg ut og me har eksportert mykje ungdom. Indre Agder må bli flinkare til å skape verksemder som gjer at dei kan kome tilbake og finne interessant arbeid, seier han.
Ropstad er glad for at Hornnes i dag også er yrkesskule. Han meiner yrkesfag er viktig for å skape ny vekst i innlandet, men han ønsker også at staten desentraliserer og flyttar ut arbeidsplassar.
Rektor Attestog minner om at skulen hennar er den største kompetansearbeidsplassen i heile Setesdal. Ho har over 80 tilsette, dei fleste med høg utdanning.
– Ein gong var vi vegen ut for mange. No er vi sanneleg blitt vegen heim igjen også, seier rektor.
MEN NYNORSKEN . . .
Verre er det med språket. Stiftarane hadde nok snudd seg i grava om dei hadde visst: I 2018 er det berre rundt 30 prosent av elevane på den videregåande skulen på Hornnes som nyttar nynorsk som hovudmål!
Leiv Rygg,
– Det var flotte år på Hornnes vidaregående skule. Ein skule som er på topp både fagleg og sosialt. Eg tok buss til og frå skulen, men hadde eitt år på hybel. Eg blei kjend med folk som framleis er blant mine naeraste vener. Skulen har betydd enormt for Setesdal og ungdomen. Tenk at det blei mogeleg å ta høgare utdanning i sjølve dalen. Det har betydd kolossalt. Framover vil kampen handle om å sikre skuletilbodet i dalen og hindre sentralisering. Akkurat det er litt rart å tenke på.
Valerie Kubens,
– Eg kom frå Oslo og budde på internatet. Der var folk fra alle stader. Frå bygdene i heile Agder, men også frå Oslo og Bergen. Nokon var diplomatborn, andre hadde såpass med utfordringar at foreldra sende dei til internatskule for å få nytt miljø. Ei fantastisk tid – og er vil saerleg trekke fram rektor Eldar Molaug. Han gjekk rundt og siterte store forfatterar og skapte rom for grubling. Han var berre flott. Det var ein romsleg skule. Eg hugsar laerar Else Marie Roland spesielt. Ho hadde budd i Paris og det var fantastisk å ha ho i fransk. Skulen har jo hatt enormt verknad på heile dalen. Der kunne ungdom finne potensialet sitt.
Kjell Ingolf Ropstad stortingsrepresentant,
– Eg gjekk det første året og halve andre på Hornnes før et flytta over til Drottningborg. Det var ei flott tid på skulen i Hornnes og eg er takksam for alt den skulen har gjeve oss på bygda. I eldre tid med dårlegare kommunikasjon var skulen endå viktigare. Han har vore heilt avgjerande for mange i Setesdal.