1. mai og minnetavlen

Jeg tillater meg å komme med noen synspunkt vedrørende bekransingen av minnetavlen utenfor nybygget Arbeideren 1. mai. Jeg ble fotografert og sitert i avisen dagen etter.

●●Først vil jeg gi en honnør til byggherren for den gode gjenskapningen av bygget. Det er nesten så det ikke er revet og bygd nytt. All aere.

Dernest vil jeg gjenta min opplevelse av å se plasseringen av tavlen. Den virker bortgjemt og får et bakgårdspreg der den står over en trafoboks. Det hadde vaert bedre om den ikke hadde vaert hengt opp.

Dette når en opplevde den seansen som skulle vaere en minnetale og bekransning av de falne arbeiderne fra 2. verdenskrig. Jeg vil ikke kritisere Landmark som holt talen, han fulgte bare bestillingen om å holde en politisk appell, som forøvrig var god, men malplassert. Min kritikk går til 1. mai-komiteen som så historieløst bommer med bestillingen.

Nå har jeg deltatt på de fleste 1. mai-markeringer utenfor arbeideren og selv holdt talen der, men har aldri vaert med på en så traurig seanse som i år. Men det blir slik når en blir så historieløse.

Dette kunne virkelig ha vaert en utmerket anledning til å peke på de strømninger en har sett både her hjemme og utover Europa, hvor tanker holdninger og ideer igjen kommer på banen. Tanker og ideer disse våre kamerater kjempet mot og døde for. Men som sagt dersom du glemmer historien er den dømt til å gjenta seg.