Mener 141 mill. kan spares
Dersom Lindesnes, Mandal og Marnardal kutter maksimalt når de blir en storkommune fra 2020, kan det spares 141 millioner kroner årlig, ifølge en ny analyse.
– Dere trenger ikke gå til andre for å se hvor det er mulig å spare penger, det er bare å se hos hverandre, sa Bjørn A. Brox i økonomiselskapet Framsikt AS.
Han hadde fått i oppdrag fra politikerne i Nye Lindesnes å finne ut hvordan økonomien blir i den nye kommunen og hvor det kan spares om man ser på hva kommunene i dag bruker per innbygger.
Beregningen han la fram for politikerne viser blant annet at dersom den nye kommunen driver grunnskolen slik Mandal gjør, kan man spare 17,6 millioner kroner årlig. Eller drive barnehagene slik Lindesnes gjør – da sparer nykommunen 15,7 millioner kroner.
KUTT I ADMINISTRASJONEN
I Marnardal drives de sosiale tjenestene på en sånn måte at nykommunen kan spare 14,8 millioner kroner.
For ikke å snakke om administrasjonsutgiftene i Mandal. Gjør Nye Lindesnes slik Mandal drifter denne sektoren, sparer man nesten 30 millioner kroner.
Til sammen er sparepotensialet 141 millioner kroner, ifølge Brox.
Det kom også fram at de tre kommunene i dag drives dyrere i forhold sammenlignbare kommuner med over 20.000 innbyggere innen grunnskole, barnehage, barnevern, helse, kultur, administrasjon, plan, brann, bolig, samferdsel og naering.
Det eneste som drives billigere er sosialtjenestene.
De tre kommunene brukte i fjor 60.200 kroner per innbygger. Det er omtrent 5700 kroner mer enn andre sammenlignbare kommuner.
STØRRE BEHOV
– I den nye kommunen vil det vaere et større behov enn landsgjennomsnittet for tjenestene innen grunnskole og pleie- og omsorg på grunn av mange barn og mange eldre, sa Brox under gjennomgangen.
Saerlig dyr er måten Marnardal driver sin grunnskole i dag: 63 millioner kroner dyrere enn sammenlignbare kommuner. Her er det dyrere undervisning, dyrere lokaler, dyrere SFO og dyrere skoleskyss.
Elevkostnaden var 93.000 kroner i de tre kommunene i 2017. Det er 5000 kroner mer enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner.
NEI TIL NY SKOLEDEBATT
– Det er innenfor skolestruktur det er mye å spare. Men dere er politikere og det er politikk hva dere vil gjøre med grunnskolen, sa Brox.
For bare to år siden foreslo rådmannen i Marnardal å legge ned to barneskoler, noe kommunestyret sa nei til. Spørsmålet er om denne debatten nå kommer opp på nytt, med de nye tallene som viser hvor dyrt skolebudsjettet blir.
– Nei, det tror jeg ikke. Intensjonsavtalen fastslår at dagens skolestruktur skal bestå, sier ordfører i Marnardal Helge Sandåker.
NERVØSE INNBYGGERE
Han sier at mange innbyggere, saerlig i Laudal i hjemkommunen hans, er nervøse for at kommunesammenslåingen resulterer i at bygdas skole legges ned.
– Jeg stoler på at lokalpolitikerne står fast på at alle deler av den nye kommunen skal brukes. Vi kan ikke bare tenke økonomi og besparelser, men også trivsel og kvalitet, sier Sandåker.