Det er ingen tungmetaller eller skadelige stoffer i Solaritten.
Da vi bygget opp fabrikken vår for å produsere solcellesilisium, hadde vi ikke anledning til å bruke tid og ressurser på å forske på biprodukter – som slagget fra produksjonsprosessen. Vi visste at slagget kunne vaere verdifullt, og etter hvert har vi funnet ut hva det kan brukes til, forteller Torfinn Buseth, senioringeniør og forsker ved Elkem Technology.
Forskere knyttet til REC Solar Norway, tidligere Elkem Solar, i Vågsbygd i Kristiansand har gjennom 12 år forsket på Solaritt.
Slagget renser
På smelteverket i Vågsbygd produseres det superrent silisium, som brukes til å lage solceller. For å rense silisiumet tilsettes det blant annet slagg i smelteovnen. Slagget, som er laget av kvarts og kalk, trekker ut elementer som er uønsket i solceller og renser dermed metallet.
Deretter blir det flytende slagget fra prosessen tappet i øser og kjørt til en intern lagringsplass på industriområdet, der det størkner. Slagget har fått navnet Solaritt.
– Det er ingen tungmetaller eller skadelige stoffer i Solaritten. Derfor kan stoffet tilbakeføres til naturen, opplyser Ronny Gløckner, senioringeniør, forsker og doktor i materialvitenskap ved REC Solar Norway.
renser Surt vann
Gløckner forteller om en rekke forsøk som er blitt gjort med Solaritten, for å teste ut hvilke egenskaper den har.
I forbindelse med byggingen av E 18 mellom Kristiansand og Grimstad, støtte mannskapene på utfordringer med sulfidholdige bergarter.
Når slike bergarter reagerer med nedbør, skapes det sur avrenning som kan gi fiskedød og død havbunn. Sulfidholdige bergarter må derfor i mange tilfeller deponeres, saerlig hvis innholdet av sulfider er høyt. Den sure avrenningen fra deponiene har fram til nå blitt nøytralisert ved bruk av kalk.
I Lillesand ligger det deponert én million kubikkmeter med sulfidholdige steinmasser. Avrenningen fra massene sluses nå igjennom et 80 centimeters lag med
oppmalt Solaritt, før vannet slippes ut i en bekk og deretter ut i Kaldvellfjorden.
– Grusen fungerer som et filter. Når vannet går gjennom grusen, skjer det en kjemisk reaksjon. Solaritten nøytraliserer vannet slik at blant annet aluminium fra avrenningen felles ut og fanges i filteret, forklarer Gløckner.
Når regnvannet er filtrert og har passert gjennom Solaritten, som skiftes ut med jevne mellomrom, er vannet ikke lenger skadelig for fisken.
– Bruk av Solaritt som filter har fungert veldig bra. Det er saerlig prosessen med ut- felling av metaller vi har vaert på jakt etter. Vi er fornøyd med å kunne ta i bruk lokale materialer. Da spares miljøet for transport av materialer fra andre deler av landet, kommenterer Jan Walle, administrerende direktør i Agder OPS Vegselskap.
– STYRKER IMMUNFORSVARET
Slagget fra produksjonen av solcellesilisium inneholder kalsiumsilikater, altså kalsium, silisium og oksygen. Det er fra før av kjent at kalsium er viktig i planteproduksjon.
– Når det gjelder silisium har det den egenskapen at den styrker immunforsvaret til planteveksten. Silisium gjør at planten leges raskere hvis den får en skade. I tillegg gjør metallet at planter blir mer motstandsdyktige mot soppangrep og sykdommer, forteller Per Øyvind Erlandsen.
Solaritt er så rent at det kan brukes i produksjon av alle typer matnyttige vekster, ifølge Erlandsen.
– Forsøk har vist at om man dyrker korn, vil silisiumet gjøre at kornstråene blir stivere. Det er fordelaktig fordi kornstråene da i mindre grad legger seg ned når de blir utsatt for vaer og vind. Bonden
mister avling som ligger nede, fortsetter han. Erlandsen er salgs- og produksjonsansvarlig for selskapet Høst Verdien i Avfall AS, avdeling Sørlandet.
SKAPER MARKED
Bedriften har fått i oppgave å videreforedle, drive produktutvikling og selge produktet fra REC Solar. Solaritt hentes fra Fiskå og knuses og males opp i ønsket størrelse på et anlegg i Lillesand.
– Vår bedrift ble involvert fordi vi har et nettverk i norsk landbruk. Vi er optimister og ser muligheter både når det gjelder bruksområder som rensemiddel knyttet til sulfidholdige masser og effekten i landbruket, sier Erlandsen.
Han opplyser at firmaet nå blant annet har fokus på hagesentre og privat hagebruk. Det er utviklet en tiliters bøtte som private kan kjøpe og bruke i hagen.
– PALETT MED BRUKSOMRÅDER
Det er blant annet anlagt forsøksfelt med korn og agurker for å teste effekten av Solaritt. Det har eksempelvis vist seg at Solaritt gjør planter motstandsdyktig mot meldugg. Ifølge Ronny Gløckner vil silisium i planter til og med kunne ødelegge kjevene til skadelige, gnagende insekter.
– Hvorfor har det tatt 12 år å forske fram dette produktet, Gløckner?
– Først trengte vi en stabil produksjon av slagg. Og så har vi har måttet dokumentere effekten av Solaritt grundig. Bare det å bevise effekten ved hjelp av feltproduksjon av korn tar mellom tre og fem år. Det har jo vist seg at Solaritt er et supermiddel.
– Vi har en hel palett med mulige anvendelser av Solaritt som vi ennå ikke har sett på, bemerker Torfinn Buseth.
Det kan blant annet vaere mulig å bruke Solaritt i kyllingproduksjon, da silisium skal kunne styrke både vekst og utvikling av kyllinger.
Miljødirektoratet har for øvrig fullfinansiert et prosjekt hvor Solaritt skal testes i laboratorium, for å se hvilken effekten det har som middel til å kalke vassdrag.
8000 TONN
Det produseres 8000 tonn superrent silisium fra REC Solar årlig – og en tilsvarende mengde slagg. Det er først de siste 1,5 årene at forskerne har opplevd gjennombrudd når det gjelder anvendeligheten av Solaritt.
Målet for REC Solar er å ta unna slagget eller Solaritten fra produksjonen fortløpende, for å unngå pengebruk på mellomlagring.
Det er et mål at salg av biproduktet Solaritt skal gi fortjeneste. Regnestykket går for tiden i pluss.