Boikott Israel
29. november 1947 vedtok FNS generalforsamling resolusjon 181 som foreslo å dele Palestina i en jødisk og en palestinsk stat. Det kan stilles folkerettslige spørsmål ved denne behandlingen, men resolusjonen ble vedtatt med noen få stemmers overvekt etter
Resultatet var at sionistene ble gitt mer enn halvparten av landet. Det palestinske lederskapet hadde vaert imot oppdeling som en konsekvens av at europeiske settlere kom for å kolonisere det, og delingsvedtaket ble oppfattet som en krigserklaering.
I desember 1947 startet den etniske rensingen av Palestina gjennom en serie sionistiske angrep. En haer av arabiske frivillige entret Palestina 9. januar 1948 og kom i kamp med sionistiske styrker, men sionistene fikk snart overtaket. 10. mars ble plan D antatt av 11 veteraner i sionistbevegelsen med Ben-gurion i spissen. Dette var en plan for å gjennomføre en etnisk rensing av Palestina, og målet var å ødelegge palestinske landsbyer og byer. Den mest kjente og beryktede hendelsen som dette medførte, er massakren i Deir Yassin 9. april. Senere undersøkelser har konkludert med at 93 palestinere ble drept i massakren. Den gang annonserte det sionistiske lederskapet et mye høyere antall drepte for å gjøre Deir Yassin til episenteret for den palestinske katastrofen. Denne massakren skulle vaere en advarsel til alle palestinere om at en liknende skjebne ventet dem om de nektet å flykte fra sine hjem. I boken «The Etnic Cleansing of Palestine» dokumenterer den israelske historikeren Ilan Pappe gjennomføringen av plan D. 750.000 palestinere ble drevet på flukt– d. v. s .85% av den davaerende palestinske befolkningen. Og denneflyktning e befolkningen med etterkommer elever fortsatt i leirer på Gazastripen og på Vestbredden, i Jordan, Syria og Libanon 70 år etter fordrivelsen. Etnisk rensing blir betegnet som en forbrytelse mot menneskeheten i internasjonale avtaler og de ansvarlige kan bli dømt etter internasjonal lov. Og for å sitere Pappe: «Denne bok er skrevet med den dype overbevisning at den etniske rensingen av Palestina må bli rotfestet i vårt minne og i vår bevissthet som en forbrytelse mot menneskeheten.» I desember 1948 vedtok FNS generalforsamling enstemmig resolusjon 194. Den understreket de palestinske flyktningenes fulle og betingelsesløse rett til å vende tilbake, og denne resolusjonen har blitt bekreftet hvert år siden av FN. I fjor kom en ny bok fra Ilan Pappes hånd: «Ten myths about Israel». I den skriver han bl.a.: «Så lenge som de fulle implikasjonene av Israels tidligere og aktuelle rensingspolitikk ikke er erkjent og taklet av det internasjonale samfunnet, vil det ikke bli noen løsninga v den israelskpalestinske konflikten. Ignorering av problemet med de palestinske flyktningene vil stadig undergrave ethvert forsøk på å forsone de to stridende partene. Dette er grunnen til at det er så viktig å erkjenne hendingene i 1948 som en operasjon med etnisk rensing, for slik å sikre at en politisk løsning ikke vil omgå røttene til konflikten; nemlig, fordrivelsen av palestinerne. Slike tidligere omgåelser er hovedgrunnen til kollapsen til alle foregående fredsforsøk.» S nart 70 år siden FNS generalforsamling vedtok resolusjon 194 om de palestinske flyktningenes rett til å vende tilbake sitter de fortsatt i sine leirer. Israel nekter dem å returnere. Samtidig fortsetter den sionistiske staten sin politikk med kolonisering av Vestbredden og etnisk rensing. Tydeligst kommer det siste til uttrykk i Jerusalem. Og hva gjør verdenssamfunnet? Ingenting, bortsett fra den årlige, rituelle bekreftelsen av resolusjon 194 i FNS generalforsamling. Men likevel er det noe som skjer. 9. juli 2005 utstedte mer enn 170 organisasjoner fra det palestinske sivilsamfunnet et opprop med oppfordring om boikott, de-investeringer og sanksjoner i forhold til Israel. Dette var startskuddet for den voksende internasjonale Bds-bevegelsen. M ålsettingen for denne fredelige bevegelsen er å få Israel til å anerkjenne det palestinske folkets rett til selvbestemmelse og fullt ut samtykke i internasjonale rettsregler ved å:
●●1. Avslutte okkupasjonen og koloniseringen av alt arabisk land og å rive muren.
●●2. Anerkjenne de fundamentale rettighetene til de arabisk-palestinske borgerne av Israel som fullt likeverdige.
●●3. Respektere, beskytte og fremme de palestinske flyktningenes rett til å returnere til sine hjem og eiendommer slik det kommer til uttrykk i FN resolusjon 194.
I Norge har Palestinakomiteen sammen med en rekke humanitaere, kirkelige og faglige organisasjoner sluttet seg til den internasjonale Bds-bevegelsen. I fjor vedtok også Lo-kongressen å gå inn for boikott av Israel. Denne internasjonale bevegelsen vokser. I tilfellet Sør-afrika førte den internasjonale boikotten til apartheidregimets fall. Det er derfor begrunnet å mene at BDS- bevegelsen kan bli en viktig faktor i kampen for en rettferdig fred i Palestina. Derfor sier vi: Boikott Israel!
Og hva gjør verdenssamfunnet? Ingenting, bortsett fra den årlige, rituelle bekreftelsen av resolusjon 194.