Jorda – den fantastiske kloden
Alt liv er avhengig av vann. Blomster traer, fugler, dyr, oss mennesker og alt annet som lever.
Jorda har ett vannreservoar, havet. Havet er stort og dekker en stor del av jorda (ca. 70 %). Jordas energileverandør er Sola, den eneste energileverandøren denne kloden har, men Sola sender oss ikke bare «god» energi. Den sender også ut farlig energi som atmosfaeren rundt jorden skjermer oss mot.
Uten denne skjermen hadde vi sannsynligvis blitt «stekt» om dagen, og «dypfryst» om natten. Men vannet da, det livgivende ferskvannet, den klare fjellbekken, drikkevannet, vann til våre kraftverk og vann til jorda for å holde den passe fuktig, hvor kommer det fra? Jo, Sola, vår energi-
leverandør gjør den jobben. Den varmer havet slik at noe av havet fordamper, vanndampen, rent ferskvann, (salt og andre ting følger ikke med vanndampen) samles i skyer, blir nedkjølt, kondenserer og faller ned som regn. Sitter en ved en liten fjellbekk og nyter stillheten og den fantastiske lyden fra bekken bør en kanskje ofre en tanke på at det er Sola som har «løftet» vannet opp fra havet til høyfjellet, og at bekken fører vannet tilbake til havet igjen. Et evig kretsløp som er en betingelse for alt liv her på jorda slik som vi kjenner det, et fantastisk system som vi vanligvis ikke tenker så mye på.
Vi har en atmosfaere som beskytter oss mot farlige stråler fra sola, jevner ut temperaturen mellom dag og natt, og det livgivende ferskvannet som energileverandøren sola sørger for er tilgjengelig for oss. Et tankekors. Hva slipper vi ut i havet, havet som egentlig er vår drikkevannskilde, og matfat? Hva slipper vi ut i atmosfaeren som er en viktig del av temperaturreguleringen på kloden vår? Avgasser fra vårt forbruk av fossil energi (kull, olje, naturgass) slippes ut i atmosfaeren.
Resultat: Jordas temperatur har økt med 1 grad i løpet av 100/150 år, og som nå merkes i våre nordområder og i nedbørsmønster. I havet samles de oljebaserte produktene (plast) som lager problemer for dyrelivet på og i havet. Fossil energi (kull, olje, gass) har gitt oss utrolig mye, og er hovedårsaken til den materielle velferd vi har i dag, men «kostnaden» kan bli veldig stor. Ca. 86 % av verdens energiforbruk er fossil energi. De resterende 14 % dekkes av atomkraft og fornybar energi. Det må nok betraktes som utopi at fornybar energi skal kunne erstatte det enorme forbruket av fossil energi. Hva gjør vi, hva vil vi??
ARTHUR BERNTSEN
Mandal