Grafisk om økologisk dommedag
Tenk deg at det grå gresset mellom snøhaugene i heia ikke våknet til liv etter vinteren.
frida forsgren
Har doktorgrad i kunsthistorie og jobber som førsteamanuensis ved Institutt for religion, historie og filosofi ved Universitetet i Agder. Hun har forsket på italiensk renessanse, amerikansk modernisme og arbeider nå med norsk samtidskunst. ●●At det forble pistrete og livløst, og at verden hver dag var like grå som de regntunge dagene i november. Denne grå/sorte dommedagsstemningen manes grafisk frem for oss i Espen Tverslands separatutstilling Withinnan på Agder Kunstsenter.
Naturen sett innenfra
●●Withinnan er gammelengelsk for innenfra og forteller hvordan Tversland har jobbet naert på naturen, som om han vil undersøke den fra innsiden.
Animasjonen Withinnan tar utgangspunkt i naerbilder av skogen før den våkner til liv, manipulert grafisk i sort og hvitt slik at bildene får et abstrakt og dermed underliggjørende preg. Animasjonen som flimrer med pulserende, drivende former kan like gjerne gi assosiasjoner til bølgende gress, eller skyer over himmelen, som til begreper som bevegelse, endring eller flukt.
Jeg får også assosiasjoner til pausebildet på tv-en, den intense flimringen som bare varer og varer når det ikke finnes mer igjen.
Det er videre et sterkt sug i animasjonen som understrekes av den suggererende musikken.
I samme rom som animasjonen står skulpturen Moral: En organisk flammeform i marmorert betong som skiller seg sterkt fra det abstrakte og grafiske billedspråket i videoen. Den står som en kjølig betrakter mens verden i videoverket raser sammen.
Naturens lidelse
●●Tversland føyer seg inn i en rekke samtidskunstnere som tematiserer den nye geologiske klima-epoken - den Antropocene - epoken som forskere mener startet med den første atombomben i 1945 og som førte til den dramatiske menneskeskapte klimakrisen vi lever i.
Til forskjell fra de romantiske landskapsmalerne på 1800-tallet som malte naturen som noe vakkert og til nød sublimt, fokuserer kunstnerne i den Antropocene tidsalderen på den dype økologiske krisen vi har påført naturen.
Hos Tversland er det animasjonen Mesophase som best illustrerer naturens lidelse innenfra. Verket består av tre skjermer stablet inni den trange, klaustrofobiske kjelleren på Agder Kunstsenter, og viser animasjoner av pulserende og vibrerende former.
Til forskjell fra Withinnan er disse animasjonene fargesterke og badet i et dramatisk lydbilde som mest maner frem følelsen av å vaere vitne til en dødsmesse. Trappenedgangen, den trange korridoren, den fuktige kjellerlukta understreker følelsen av å vaere naer undergang – helt bokstavelig.
Dette er et virkelig et godt eksempel på hvordan bruk av stedet, her gallerikjelleren, bidrar aktivt og forsterkende inn i verksopplevelsen.
sterkere Naturformer
●●Det siste verket består av grafiske blad hengt som opp til tørk på skråstilte snorer i gallerirommet. Avtrykkene er hentet fra animasjonen Whitinnan og som stillbilder trer naturformene sterkere frem.
Vi ser strå, skogen, og himmelen.
Titlene Brodgar, Svida, Måne og Snag gir assosiasjoner til en fremmed verden, kanskje en som er tapt?
Og enkelte hvite, duse trykk i kontrast mot de svarte, formidler en følelse av naturbilder som forsvinner, og som kanskje ikke er mer. Som den siste nesehornhannen.
Kombinasjonen av trykk, animasjoner, skulptur, samt dialogen med kjellerdypet, gjør dette til en virkningsfull utstilling om den dype økologiske krisen vi lever i.