Det er oppsiktsvekkende, men til å forstå, at Søgne blir eneste kommune uten representanter i den nye toppledergruppen i Kristiansand.
Camilla Dunsaeds toppledergruppe for nye Kristiansand blir viktig for oss som bor der – og for Camilla Dunsaed. Hun har valgt de kvinnene og mennene hun mener gir henne best mulighet til å lykkes i den tyngste administrative topplederstillingen på Sørlandet. Og hun har selv lagt lista høyt: Kristiansand skal bli landets beste kommune.
●●I den kabalen hun nå presenterer, er alle ansiktene mer eller mindre kjente fra dagens tre kommuner. Slik måtte det bli siden dette defineres som en virksomhetsoverdragelse. Da kan ikke stillingene lyses ut i første runde. De som i dag har topplederstillinger i de tre kommunene, har forrang.
●●Det begrenser naturligvis Dunsaeds muligheter. Men hun har likevel hatt et visst handlingsrom. Og det har hun brukt. ●●Den største overraskelsen er de som ikke er med i den nye ledergruppen. Det vil si ledere fra Søgne kommune. I utgangspunktet ville det vaert naturlig, for ikke å si selvsagt, at alle dagens tre kommuner var representert i den nye toppledergruppen. Saerlig etter at de tre kommunene ble tvunget sammen. Selv om dette er administrative lederstillinger som ikke er underlagt politikkens hensyn til geografisk representasjon.
●●Søgnes fravaer blir saerlig oppsiktsvekkende når den mindre naboen Songdalen er representert ved tre direktører i den nye ledergruppen. Alle tre er dyktige, administrative ledere som helt sikkert vil gjøre en ditto jobb i den nye storkommunen.
●●Spørsmålet er hvorfor ingen av dagens ledere i Søgne har fått samme tillit, selv om to av dem ønsket å vaere med videre i denne kabalen – og med forbehold om at det fortsatt er en stilling ledig. Det kan skyldes at Dunsaed mener at de ikke er like dyktige som sine kolleger i Songdalen og Kristiansand. Eller det kan skyldes at det kaoset som har vaert og er på rådhuset på Tangvall har ødelagt for deres kandidatur. ●●Det siste er den mest sannsynlige grunnen. I så fall er resultatet likevel ikke så overraskende. En toppleder som skal sette sammen sitt nye team på toppen av en fusjonert organisasjon, vil åpenbart forsøke å unngå at konflikter fra den gamle strukturen tas med over i den nye. Det kan ramme personene som er assosiert med de samme konfliktene.
●●Og den store Søgne-saken handler også om sammenslåingen med Kristiansand. Ikke bare var ordskiftet i Søgne i forkant av regjeringens vedtak langt mer angstbitersk enn i Songdalen. Det fortsatte også etterpå. Da regjeringen hadde slått fast at de tre kommunene skulle bli ett, nektet Søgne kommunestyre å nedsette et forhandlingsutvalg som skulle begynne prosessen med de to andre kommunene. Man ville vente og se om Stortinget kanskje fattet et motsatt vedtak den 8. juni i fjor. ●●Det gjorde Stortinget ikke. Men Søgnes problemer var ikke forbi. Da ordføreren sendte ut innkalling til ekstraordinaert kommunestyremøte hvor de tre personene i forhandlingsutvalget skulle utnevnes, trakk formannskaps se kreta e ren innkallingen tilbake, etter det som skal ha vaert en beskjed fra rådmannen. Klart lovbrudd, slo kontrollutvalget fast i ettertid. Og selve kommunestyremøtet hvor Søgnes forhandlingsutvalg omsider skulle utnevnes, huskes i ettertid best fordi flere Frp-ere nektet å omtale Astrid Hilde som «ordfører», og i stedet kalte henne «møteleder».
●●Nå får Søgne ingen ledere i Nye Kristiansand. Det er til å forstå.