Eierne ønsker fast utbytteprosent
Vedtas forslaget fra de kommunale eiernes arbeidsutvalg, går Agder Energi over til å gi en fast andel på 70 prosent av overskuddet som aksjeutbytte.
Til nå har det vaert et «gulv» på 400 millioner kroner. I tillegg foreslås det å moderere utbyttet etter rekordåret 2017.
– Utbyttenivået i selskapet må balanseres i forhold til selskapets kapitalbehov, långivere og ratingselskaper som følger selskapet.
Det skriver Bjørn Ropstad, leder for arbeidsutvalget (AU) til de kommunale flertallseierne i Agder Energi, i et notat til eierne foran eiermøtet 25. mai. Dokumentet munner ut i et forslag til aksjeutbyttepolitikk for regnskapsårene 2018–2020.
Hovedinnholdet er at eierne skal ha 70 prosent av overskuddet etter skatt som aksjeutbytte. Men først skal tilfeldige engangsposter lukes ut fra resultatet.
Gjeldende politikk går ut på at det alltid skal vaere et minimumsutbytte på 400 millioner kroner, og at eierne i tillegg skal ha 60 prosent av overskytende overskudd etter skatt.
MODERERER 2017-UTBYTTET
I 2017 fikk Agder Energi et rekordoverskudd på 1237 millioner kroner. Skulle dagens regelverk benyttes, ville det bety et utbytte på 902,2 millioner kroner.
Au-forslaget innebaerer imidlertid en moderasjon, konkret ved at to elementer i fjorårsoverskuddet trekkes ut fra beregningsgrunnlaget for aksjeutbytte:
Engangsgevinsten på 224 millioner kroner fra salget av en aksjepost i Netnordic Holding AS.
137 millioner kroner inntektsført som «negativ» grunnrenteskatt.
Dermed reduseres aksjeutbyttet fra 902,2 millioner kroner til 685,6 mill.
– Som er mer i tråd med de 606 millioner kronene etter regnskapsåret 2016, kommenterer Bjørn Ropstad.
POSITIV KONSERNDIREKTØR
Pernille Kring Gulowsen er konserndirektør for økonomi, finans og risiko i Agder Energi. Hun presiserer at utbyttepolitikken er eiernes sak, men legger ikke skjul på at hun har sans for Au-forslaget.
– At engangsgevinsten på 224 millioner kroner fra salget av aksjene i Netnordic Holding trekkes ut av beregningsgrunnlaget, betyr i praksis at den prioriteres inn i andre deler av virksomheten, hvor den kommer godt med, innleder Gulowsen.
Hun fortsetter:
– Når det gjelder at utbyttegrunnlaget også foreslås korrigert for de 137 millioner kronene som ble inntektsført som «negativ skatt» i 2017, så er det sånn at den beregnede grunnrenteskatten vil variere fra år til år. Noen ganger blir den en inntekt, andre ganger en kostnad. Men da er det viktig å huske at vi snakker om det som heter «endring i utsatt grunnrenteskatt», altså den delen av skatten som beregnes ut fra litt varierende faktorer, men som ikke skal betales i etterkant av regnskapsåret. Følgelig påvirker den heller ikke konsernets betalingsevne i positiv eller negativ retning. Og det er naturlig å se aksjeutbytte i sammenheng med betalingsevne, presiserer konserndirektøren.
– SKJEBNEFELLESSKAP
Om AUS forslag om utbytte som en fast prosentsats av overskudd etter skatt, sier Gulowsen dette:
– På generelt grunnlag gir det et bedre signal til markedene, i og med at eierutbyttene i større grad følger driftens utvikling. Dermed blir det også et sterkere skjebnefellesskap med konsernets långivere. Skulle det skje et år at Agder Energi går med underskudd, vil det ikke vaere bra for kredittratingen vår at eierne likevel tok ut 400 millioner kroner i aksjeutbytte. Og en god rating er avgjørende for at konsernet skal få tilgang på kapital til gode betingelser, sier konserndirektør Pernille Kring Gulowsen.