Når nøden er størst...
Helseklinikkene i Libanon klarer ikke å ta unna den store økningen av pasienter som følge av flyktning-strømmen fra nabolandet Syria. Røde Kors har derfor opprettet mobile helseklinikker som hver behandler mellom 15.000 og 17.000 pasienter i måneden.
Idag har én av Røde Kors’ mobile klinikker tatt hus i en moske i Baassir. Klinikken utfører både medisinsk og sosialt arbeid og omfatter en koordinator, lege, jordmor og sosialarbeider. Ja, og så alt som kan stappes i en bil av medisinsk utstyr og medisiner, da.
Ett og et halvt år gamle Mohamad er hos legen og får påvist bronkitt. Mohamad ble faktisk født på den mobile Røde Kors-klinikken, og blir tatt kyndig hånd om av doktor Mounij Wehbe som driver sin egen praksis når han ikke jobber for Røde Kors.
Det er mye kroniske luftveisplager blant flyktningene, i tillegg til hudproblemer, urinveisinfeksjoner, feilernaering og diabetes. Joanna Radziukiewicz relaterer sykdommene til mangel på friskt vann, forurensing og infeksjoner som sprer seg blant folk som lever tett på hverandre og med mangelfull hygiene.
– Fattigdom, røyking, dårlig kosthold og dårlige boforhold er med og forverrer situasjonen, sier hun.
SKAPER BEDRE HOLDNINGER
– Vi gjør mye preventivt arbeid for å dempe behovet for hjelp. Det er ikke slik at myndighetene i Libanon driver noe arbeid for folkehelsen akkurat, sier Radziukiewicz, så vi jobber aktivt med holdningsskapende arbeid for å forbedre folks helse.
Ett poeng med de mobile klinikkene, er at de besøker bestemte steder til faste tider, slik at innbyggerne vet når de kan få hjelp. Her i Baassir er klinikken å finne hver torsdag.
Noe av det viktigste Røde Kors gjør for flyktningene, er å avdekke større helseplager og sykdommer, for deretter å sende dem videre i systemet. Fordelen med de mobile klinikkene er at de når ut med helsetilbud til steder som ellers aldri ville fått det.
– Røde Kors’ mobile klinikker hjelper pasienter med førstehjelp og grunnleggende laboratorieanalyser. Når pasientene behøver mer avansert bistand, henviser vi dem til andra lokale og internasjonale organisasjoner, inklusive FN. Små hjelpeorganisasjoner som Abri Aid er veldig viktige og gjør mye verdifullt arbeid, sier Joanna Radziukiewicz.
Hun er landsjef i Libanon for Norges Røde Kors som driver betydelig hjelpearbeid, blant annet sju av de mobile klinikkene i landet innerst i Middelhavet. Røde Kors driver førstelinjetjeneste og bistår alle som trenger hjelp, ikke bare krigsflyktningene fra Syria.
Jordmor Samia Doghman arbeider planmessig og følger opp pasientene. Hun avdekker stor mangel på kunnskap blant flyktningene, ikke minst når det kommer til hygiene og prevensjon. Derfor plukker hun opp ting hun gjør til månedlige emner
som ligger til grunn for det holdningsskapende arbeidet hennes.
Flyktningkvinner lider
– Det er store kulturelle forskjeller på libanesiske og syriske kvinner. Mannen er familiens ubestridte overhode i mange av de syriske familiene. En del av flyktningkvinnene er dessverre utsatt for seksualisert vold. Tenåringssvangerskap er vanlig, menn gifter seg med flere kvinner og kjønnssykdommene florerer, sier Samia Doughman.
Hun forteller om ei 14 år gammel jente som kom til henne og ville ha råd om hvordan hun kunne bli gravid. Livet hennes var miserabelt og den eneste utveien hun så, var gjennom ekteskap.
Jordmoren og Røde Kors’ koordinator forteller om håpløse forhold for mange av kvinnene. Abort er forbudt, og vi får høre skrekkhistorier om gravide flyktningkvinner som er utsatt for spark og slag i mageregionen for å oppnå svangerskapsavbrudd.
– Vi prøver blant annet å forklare at kvinnekroppen ikke er klar til å få barn før man er i 18-årsalderen, og så gir vi dem ppiller, sier Yolla Boutin som koordinerer arbeidet.
Helsevesenet i Libanon er ikke rigget for å kunne hjelpe alle flyktningene i tillegg til landets egen befolkning. Dessuten er helsevesenet privatisert og kostbart å forholde seg til. Rundt 70 prosent av pasientene på Røde Kors’ mobile gratisklinikker er syriske flyktninger, de fleste av dem kvinner og barn. Hver torsdag er klinikken å finne her.
Fatima Ahmad Hlal er innom med et sykt barn som sliter med hudproblemer.
– Det er godt å vite at vi kan komme hit hver torsdag. Her får vi god oppfølging.
Hun forteller at familien har flyktet fra Idlib i Syria. Huset deres ble ødelagt i kamphandlinger. Alt hun ønsker er å dra tilbake til hjemlandet, men foreløpig er det for utrygt.
– Vi hadde vaert hjelpeløse her, uten dette tilbudet fra Røde Kors, sier flyktningkvinnen.
Vi hadde vaert hjelpeløse her, uten dette tilbudet fra Røde Kors. FATIMA AHMAD HLAL, flyktning