Israel 70 år
Mandag 14. mai er det 70 år siden Israels første statsminister David Ben Gurion erklaerte den jødiske statens uavhengighet.
Den moderne gjenfødelsen av nasjonen Israel for sytti år siden er enestående i verdenshistorien. Et bibelsk mirakel i ordets rette forstand.
I 1948 strevde det jødiske folk fortsatt med å komme seg på fote etter holocaust. Omfanget og grusomhetene til nazistenes folkemord mot jødene er ennå i dag vanskelig å fatte. To tredjedeler av europeiske jøder var gasset eller skutt i hjel. Gjennom århundrer hadde de opplevd pogromer og beskyldninger om bruk av kristnes blod i brød, tvungne konverteringer og religiøs forfølgelse i naer sagt alle varianter. Jødene var gjennom historien blitt vant til å overleve katastrofer av stort omfang. Likevel ble holocaust den ultimate tragedien. Nazistene reduserte det mest forfulgte folkeslag i verdenshistorien til undermennesker, skadedyr bestemt til utryddelse.
Fra nazistenes ildovner i Europa reiste det jødiske folk seg og proklamerte på en dag i 1948 suverenitet i sine fedres hjemland. Et land fikk livet tilbake med gjenforening fra alle verdens nasjoner. Hvem har hørt noe som dette? Hvem har sett noe slikt? Kan et land bli født på en dag, kan et folkeslag komme til verden på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme hun fikk rier. (Profeten Jesaja 66-8).
Jødene er det eneste folk rykket opp av sitt hjemland, for deretter senere å returnere og reetablere nasjonal suverenitet. Du finner intet annet folk med tilsvarende historie.
Israel rangerer nå i toppen av verdens mest innovative og mektige land. Dagens Naeringsliv kunne melde at teknologiinvesteringene i Israel er større enn i hele Norden til sammen. Israelske forskere er banebrytende på medisin. Nylig er det oppfunnet øyedråper til behandling av hornhinner. Dette kan erstatte linser og briller. I Israel blir terroristers sår forbundet på de beste sykehus. Syriske familier i tusentall får hjelp mot krigsskader ved å bli smuglet over til Israel i natten, med frykt for represalier hvis de forteller hvor hjelpen kommer fra.
Israel er et forbilde i religiøs og politisk frihet, og homofile kan leve trygt uten frykt for forfølgelse og henrettelse. Israelerne planter traer og gjør landet grønt der radikal islam vil brenne skogen. En sjelden sprek 70-åring har mot alle odds oppnådd strålende resultater i verdenssammenheng.
Det norske politi samarbeid med nazistene og sviket mot jødene under andre verdenskrig er en stygg skamplett på vår nyere historie. Noen få, men betydningsfulle, norske politikere har allikevel i etterkrigstiden en fortid skrevet inn i historiebøkene med aere. De var livsviktige støttespillere for Israels land og folk i nødens stund.
Nordmannen Trygve Lie, FNS første generalsekretaer, gav sin avgjørende stemme til opprettelsen av Israel. Norges første forsvarsminister etter krigen, Jens Christian Hauge, bidro til Israels første atomreaktor. Arbeiderpartiets mektige generalsekretaer Haakon Lie var på Israels side under Seksdagerskrigen i 1967 og bidro til gjenforeningen av Jerusalem. Krfveteran Kåre Kristiansen var en legende og drivkraft for Israel i norsk samfunnsdebatt.
Høyre-ordføreren i Kristiansand har nå muligheten til å pusse opp eget partis rustne Israel-vennskap. Israels flagg bør vaie i honnør og gratulasjon fra Kristiansand Rådhus mandag 14. mai. Vil ordføreren følge oppfordringen? ●●Vi har utforsket Odderøya, Flekkerøya, Tretjønn, Andøya, Ravnedalen og Jegersberg. Fantastisk fine steder, men i går fant jeg en foreløpig favoritt.
Jeg ville vise han jeg bor sammen med – en hjemflyttet kristiansander – et sted jeg har oppdaget helt selv: Det morsomme, litt forslitte friluftsmuseet ved Vige, Hundremeterskogen, og utsikten derfra over den sjarmerende hagebyen på Kongsgård – alt dette som han ikke visste fantes!
Men han ville videre. Ringknuten, den ville han se. Jeg ble motvillig med. Vi har jo hørt om Ringknuten, og sett den på avstand – men ingenting av det vi hadde hørt eller sett hadde forberedt oss på verken den morsomme turen opp eller den spektakulaere utsikten som møtte oss på toppen. Maken finnes ikke her i byen! Og det i gangavstand hjemmefra – for oss – som for så mange av byens borgere. Vi fant ingen skilting merkelig nok, men andre blide turgåere å spørre, og blå merker som viste veg når vi hadde funnet stien. Dit skal jeg tilbake. Så ofte jeg kan – så lenge jeg kan..
❞