Barna fortjener å ha voksne rundt seg som våger å snakke om det å miste en vi er glad i.
I fire år var hun gravferdskonsulent i Mandal. Nå gir Åse Gulbrandsen (54) ut barnebok om døden for å gjøre det lettere for voksne og barn å snakke sammen når noen går bort.
– Dette er ingen bok om å avmystifisere døden. Jeg ønsker å bidra til bedre kommunikasjon. Barna fortjener å ha voksne rundt seg som våger å snakke om noe av det vanskeligste, nemlig det å miste en vi er glad i, sier Gulbrandsen.
Hun mener folk må våge, og øve seg på, å snakke om døden.
«Da Vilmas bestemor døde» heter barneboka hun har skre- vet. Den handler om Vilmas tette forhold til bestemor, hvordan den eldre kvinnen blir syk og til slutt dør. Og hvordan Vilma blir litt glemt av sin mor, som har egen sorg å takle.
– Da er det at en klok sykepleier kommer og informerer Vilma helt konkret om hva som har skjer med bestemor. Akkurat det barnet trenger å vite, sier Gulbrandsen.
TIL DANMARK
I fjor høst solgte hun begravelsesbyrået hun eide i Mandal og flyttet til Danmark, der hun har blitt forfatter på heltid.
– Gjennom de fire årene jeg var gravferdskonsulent møtte jeg masse flotte mennesker som ga meg den tilliten å tilrettelegge for et siste farvel med deres kjaere. Mange var veldig opptatte av hva som var best for barna i en slik prosess, sier Gulbrandsen.
Hun har bakgrunn som førskolelaerer og har derfor inngående kunnskap om barn og barnas opplevelse av livet. Og døden.
BØR INKLUDERES
– Jeg har alltid gitt rådet at barna skal inkluderes og ofte få vaere med på syning (se den døde). De gangene foreldrene har funnet det naturlig, har det vaert en positiv opplevelse for barna. Det har bidratt til å få dem til forstå hva døden er, sier Gulbrandsen.
Hun minner om at det ikke er alltid trenger å vaere «full pakke» eller «ingenting» for barna.
– Det finnes mange middelveier for hvordan barna kan involveres i et dødsfall, minner hun om.
– Hvorfor har vi problemer med å snakke om døden?
– Det er gjerne fordi vi er så glad i livet og at døden derfor framstår som så vondt, endelig og vanskelig å forholde seg til. Prisen for å leve er jo døden – at den innhenter oss alle til slutt, sier hun.
KJAERLIGHET
Gulbrandsen mener hun gjennom gravferdskonsulent-jobben møtte like mye kjaerlighet som en jordmor gjør.
– Jeg har sett like mye takknemlighet overfor et liv som er over som det et nyfødt barn møtes med, sier hun.
Hun ga ut en bok i fjor også. Det var en tekst- og diktbok som heter «Det er i øyeblikket vi møtes». Også det med døden som tema. Underveis i skrivingen mistet hun selv sin mor, og dermed ble arbeidet spesielt følelsesladet og sterkt.
VÅTT LOMMETØRKLE
– Hvordan taklet dine foreldre deg da du var barn og naere ble borte?
– Jeg husker ikke så mye av det, men jeg var i alle fall ikke med i min bestemors gravferd. Men de inkluderte meg så mye i hennes bortgang at det likevel ble fint, forteller Gulbrandsen.
Hun har et sterkt minne i forbindelse med dødsfallet da hun kjente morens lommetørkle i lommen hennes.
– Det var helt vått av tårer etter gravferden, det gjorde veldig inntrykk, sier Gulbrandsen.
NY BOK
Hun er i full gang med neste bok – også den skal handle om Vilma. Og det handler om når bestemor skal gravlegges og hvordan Vilma opplever å se henne i kista.