Flekkerøy-laerer: Vil slippe tester for seksåringer
På Flekkerøy skole har de laget en skolehverdag for seksåringene som er preget av lek, aktiviteter og mye tid ute. Men de nasjonale kartleggingene slipper de ikke unna.
– Første skoleår er utrolig viktig for elevene. Det er mye som skal falle på plass. Hvis de ikke får en god start, kan det bli vanskelig å ta det igjen i senere skoleår når laeringspresset er enda sterkere, sier Hege Richardsen, som i ti år har undervist elever i første trinn på Flekkerøy skole.
Hennes første møte med skolestart for seksåringer var i 1997 da reformen ble innført og datteren begynte på skolen.
– Det er ikke tvil om at mye har forandret seg. Den gangen var det mye mer laering via lek, sier Richardsen, som selv er utdannet førskolelaerer med videreutdanning for undervisning i småskolen.
AKTIVITET
På Flekkerøy skole har de gjort flere tiltak for at overgangen fra skole til barnehage skal bli lettere. De har turdag en dag i uka, ingen økter er lenger enn tjuefem minutter, det er gjerne lagt inn aktiviteter med bevegelse i øktene og mye undervisning foregår i stasjoner.
De minste elevene har heller ikke korte friminutter, men en lang økt ute. Mer likt som i barnehagen.
– Med korte friminutter er det mange i den alderen som ikke rekker ut før de skal inn. Og mange klarer ikke å lage en god relasjon i en pause på ti minutter. Slike ordninger er vi opptatt av at vi skal få beholde.
BLIR TESTET
Når debatten om seksåringer i skolen nå blusser opp, er testing noe av det som skaper strid. Eleven på første trinn må ta kartleggingsprøve i både matematikk og lesing.
Det er Richardsen kritisk til. – Alle må gjennom disse prøvene og alle oppgavene. Men når
du møter blikket til den eleven som ikke får det til, så føles ikke det godt. Det er jo litt som et overgrep mot noen av elevene, sier Hege Richardsen.
– Er det ikke nyttig for deg som laerer å få en oversikt?
– En slik test kan fortelle oss noe om elevenes ståsted, men vi kan klare oss uten. Vi har en kommunal bokstavtest som gir oss god oversikt over elevenes kunnskaper og utvikling. Den gjennomføres på en elev av gangen, og er et godt verktøy for tilrettelegging av undervisning.
PRESS
Hege Richardsen mener at så små elever burde slippe de nasjonale testene.
– Elevene kan nok lett kjenne på et press i forkant av testene, både på skolen og hjemme, og selve kartleggingssituasjonen kan oppleves ubehagelig for de som ikke mestrer, sier hun.
De fleste som begynner i første klasse er svaert laerevillige. Det var også et argument for at man endret innholdet for seksåringene.
– Alle endringene som er gjort er ikke negative. I dag gjør for eksempel barnehagene en god jobb før barna skal begynne på skolen. De blir kjent med bokstaver, lyder og tall der. Skolen kan vaere et godt sted å vaere for seksåringen hvis forholdene legges til rette for det.