Fortsatt mannfolka som dominerer scenene
Fortsatt er de fleste festival-artistene menn. Arrangørene på Sørlandet har ingen tro på kvotering, men sier de ønsker seg en større kvinneandel.
– Det er ikke sånn at vi ringer til artistene vi vil ha og sier «hoi hoi», og så kommer de og spiller. Vi er absolutt bevisst dette med kvinneandel, men det er mange flere faktorer enn kjønn som spiller inn når vi skal sette opp festivalprogrammet, sier bookingsjef Toffen Gunnufsen i Skral Festival.
Kjønnsbalanse i musikklivet og på festivaler er et hett tema hvert år. For norske festivaler har prosentandelen for kvinnelige artister i mange år ligget rundt 20 prosent, slik det også var sist Faedrelandsvennen skrev om saken i 2015.
Nå begynner årets festivalprogrammer å ta form, og vi har sett på kvinneandelen hos tre av de største festivalene i regionen: Palmesus (18 prosent), Skral Festival (20 prosent) og Canal Street (29 prosent).
Tendensen er lik resten av landet. De ferskeste tallene fra Nasjonal arrangørstatistikk er fra festivalsesongen i 2016. Innen rock/ pop er 20 prosent kvinnelige utøvere på festivalscenene, mens det innen jazz/blues er 22 prosent.
INGEN VRANG VILJE
Skral Festival har i år 24 band/artister, hvorav 5 er kvinnelige (20 prosent). I fjor var det 28 artister hvorav 4 var kvinnelige (14 prosent).
Toffen Gunnufsen forsikrer at det ikke ligger vond vilje bak den lave kvinneandelen.
– Vi må velge de som er tilgjengelige, de må passe profilen, de må gjerne vaere aktuelle slik at det skjer noe, og så er det kvaliteten og at de er tilgjengelige for oss. Og vi må ikke minst ha råd til å booke dem, sier Gunnufsen.
Selv om han godt kunne ønske seg en kvinneandel på i alle fall 30 prosent er han ikke tilhenger av kvotering:
– Skulle vi valgt en 50/50- andel er det ikke sikkert programmet hadde solgt nok billetter, selv om kvinner begynner å bli godt representert i for eksempel popsjangeren, sier Gunnufsen.
SKJELER TIL KJØNN
Hos Canal Street i Arendal ser det litt penere ut, med 29,6 prosent kvinner. Her er Ellen Andrea Wang, Natalie Sandtorv og Julie Bergan med å trekke opp kvinneandelen.
– Jeg prøver å skjele til dette når jeg booker, og jeg synes jo vi burde hatt minst en tredjedel. Programmet reflekterer nok litt av hvordan det står til med kjønnsfordelingen i sjangrene rock, pop, blues og jazz. Og jeg mener å ha sett en utvikling mot flere kvinner, sier festivalsjef Mats Aronsen.
– Hadde det hjulpet hvis du hadde skjelt enda hardere til kjønnsfordelingen når du booker?
– Det kan vel hende. Det er også mulig jeg hadde booket annerledes dersom jeg var en ung dame. Det er ikke lett å si, sier Aronsen.
«A MAN’S WORLD»
Palmesus har så langt offentliggjort 11 artister hvorav 2 er kvinner. Det gir en kvinneandel på 18 prosent.
– Vi kommer til å slippe flere artister før festivalen, og jeg tror kvinneandelen blir litt bedre da. Men vi booker etter hva som lager den beste festen og hva som passer vår profil. Vi ser ikke på kjønn, vi ser på tilgjengelighet og hva folk vil ha, sier festivalsjef Leif Fosselie hos Palmesus.
– Du sier altså at dere gir blaffen i kvinneandelen?
– Ikke blaffen. Det hadde vaert flott om det var flere kvinner, men det er nå engang slik at det er en overveldende majoritet av menn som er utøvere i den musikkformen vi booker. I år er det riktig å si at det er tung Edm-fokus på Palmesus, sier Fosselie.
– Får vi noen gang et Palmesus med 50/50-andel mannlige og kvinnelige artister?
– Hvis det hadde vaert det folk ville ha og lyttet til så hadde det vaert fint. Men det er nok ikke opp til Palmesus alene, sier Fosselie.
HØRT DET FØR
Balansekunst er en forening av rundt 60 musikk- og kulturorganisasjoner som arbeider for et li- kestilt og mangfoldig musikkog kulturliv. Her er Siri Haugan Holden prosjektleder, og hun har hørt alle forklaringene før.
– Jeg opplever ofte at dette blir gjort til et spørsmål om «kvalitet eller kvinner», og det er en helt feil måte å angripe det på. Det finnes mange nok kvinnelige artister av høy kvalitet til at dette ikke trenger å vaere noe problem. Jeg tror jo dessuten at festivaler ønsker å vise at de følger med i tida. Dette handler om å tilby et bredere tilbud slik at de også kan trekke et bredere publikum og favne videre, sier Holden.
– Men gjenspeiler ikke andelen kvinnelige artister på scenen også
tilfanget blant utøverne?
– Jeg er ikke helt enig i den forklaringen. Det lar seg riktig nok ikke ignorere at det er faerre kvinnelige utøvere innenfor visse sjangre , men det betyr bare at man må bruke litt mer tid og ressurser på å finne de gode.
FORPLIKTER SEG
– Selv om det er diskutert med jevne mellomrom ser det ikke ut til at disse tallene endrer seg. Er kvotering den eneste måten å få til dette på?
– Det er i alle fall et effektivt virkemiddel. Det er ikke slik at det skal vaere et mål i seg selv med en 50/50-fordeling. Aller helst skal man ikke vaere nødt til å tenke på dette i det hele tatt, men mangelen på balanse viser at det er påkrevd likevel. Heldigvis er det ting på gang. Det europeiske initiativet Keychange er en sammenslutning av 85 festivaler som alle forplikter seg til å ha 50/50-fordeling innen 2022. Her er foreløpig fire norske festivaler med: Bylarm, Ultima, Oslo World og Sørveiv.
– Kommer den dagen da dette ikke er et tema lenger?
– Jeg tror nok vi kommer til å måtte ha denne samtalen mange ganger i årene som kommer.