Det er god bruk for et universitet som UIA, som er offensivt i forhold til naeringslivet.
Iselin Nybø, fersk minister for forskning og høyere utdanning, hadde ingen fagre løfter med til UIA. «Hold fram som dere stevner!» var meldingen.
– UIA må bruke sitt utgangspunkt til å strekke seg langt. I dag har jeg fått et innblikk i hvordan universitetet spiller en viktig og god rolle ved å knytte seg opp mot det omfattende, flotte naeringslivet rundt seg, og hvordan gode ideer kan settes ut i livet. Men fortsatt er det et betydelig potensial, sier Iselin Nybø.
Statsråden for forskning og høyere utdanning har stilt hos Universitetet i Agder på Gimlemoen før klokken 08 denne mandags morgenen. Nå har hun rukket gjennom både samtalefro- kost og deler av et bredt besøksprogram. Blant annet har hun fått seg presentert to avanserte studentprosjekter. Nå interpellerer Faedrelandsvennen om klagesangen fra «de nye» universitetene, som mener seg dårligere behandlet enn «de gamle».
VELKJENT PROBLEMSTILLING
– Problemstillingen har vaert der lenge. Etter et kompromiss på Stortinget i fjor, ligger systemet fast. Når det er sagt, har blant annet UIA fått finansiert utdanningsløp for en rekke doktorgradsstipendiater. Det venter vi å se resultater av framover, bemerker statsråd Nybø.
Hun forteller at da hun satt på Stortinget som Venstre-representant fra Rogaland, kjempet hun for bevilgninger til Universitetet i Stavanger.
– Som statsråd kan jeg ikke fortsette med det. Nå er jeg opptatt av å se sektoren som en helhet. Og innen den sektoren er det god bruk for et universitet som UIA, som er offensivt i forhold til naeringslivet, sier statsråden mens hun trasker av gårde til neste post.
– Eksamensvaer! bemerker hun på vei gjennom det lille skogholtet mellom Uias hovedbygg og UIA Nyskaping-brakka.
Plutselig er det full sommer på Gimlemoen.
NYSKAPINGSBRAKKA
I den nevnte brakka hilser Bjørntore Flåten velkommen. Han er leder for UIA Nyskaping og tydelig stolt av forbindelsene til naeringslivet som statsråden allerede hadde merket seg.
– Et femtitalls topp- og mellomledere stiller opp som mentorer, innleder Flåten med. Så introduserer han de to studentprosjektene som er nevnt over. Det første dreier seg om et digitalt forum hvor laerere og laererstudenter kan utveksle erfaringer og synspunkter på strukturert vis, så de slipper å bale med alt alene.
Det andre prosjektet, Droptech, står Emil Mühlbradt Sveen og Jørn Folmar Nilsen for. Det handler om kjemikalieinjeksjon i oljeproduksjon og landbasert prosessindustri, og faktisk har de to masterstudentene/gründerne fått én million kroner av Norges forskningsråd til videreutvikling.
– Forbedringspotensialet i industrien er stort. Utfordringen er at oljeindustrien vil ha gjennomprøvd teknologi, så vi er i gang med landbasert prosessindustri, forteller Jørn Folmar Nilsen.
Før han satte seg på skolebenken, hadde han 12 år bak seg med kjemikalieinjeksjon i Nordsjøen.
– Hva fikk deg til å begynne å studere igjen? lurte statsråd Nybø på.
– Arbeidet var blitt rutine og jeg trengte utfordringer, lød svaret.