Åpent brev til helseminister Bent Høie
«Det er galskap at folk skal straffes ved å bli kastet ut fra behandlingen de har søkt seg innpå, fordi de tar seg en sprekk mens de er i behandling». Dette er ytringer og en problematikk jeg skal drøfte i denne artikkelen.
Først og fremst: Det krever sitt å komme inn til behandling for sitt rusproblem. Først skal pasienten avgiftes (avruses). Og det er som regel fire ukers ventetid på plass på rusa, fra søknaden fra fastlegen blir sendt. Deretter risikerer pasientene å stå i ventekø fire - fem uker, før de får behandlingsplass. Det er klart at det er frustrerende å bli kasta ut fra behandlingen når noen ikke makter å vaere tilstede lenger og tar seg noen jointer.
Men hva om vi snur på det? I en behandlingsgruppe finnes det alt fra åtte til 12 rusavhengige. Hvilken smitteeffekt har ikke den enes rus på de andre pasientene? Hvordan skal de skjermes fra å bli dratt med i dragsuget av at en ikke klarer å holde seg rusfri lenger? Hvordan vil de takle at på ett av rommene driver en og ruser seg? En må nesten ha gjennomgått rusbehandling for å skjønne hvor problematisk det vil vaere for resten av pasientene å beholde motivasjonen hvis en ruser seg.
Jeg har tidligere diskutert denne problematikken med folk som driver rusbehandling. Alle er enige i at sprekken er et sterkt symptom på avhengigheten, og at de slett ikke ønsker å straffe noen. De har bare ikke sett noen annen måte å skjerme de som ikke sprekker. Det har vaert full enighet om at behandlingen ikke skal avsluttes hvis noen sprekker. Men en som er rusa på rusmidler er ikke i stand til å nyttiggjøre seg av den gruppeterapien behandlingen består i. Det har vaert foreslått å etablere ventegrupper å tilby disse personene. Hvordan disse ventegruppene skal vaere, og hvilke tilbud de skal gi i ventetiden for at de igjen skal bli motiverte til ny intensiv gruppebehandling, er selvfølgelig avhengig av hvor mye penger helseminister Bent Høie vil satse på rusfeltet.
På somatiske avdelinger, finnes det også stor smittefare blant mange pasientgrupper. Disse blir isolert, ikke for at de skal straffes, men for at det er helt nødvendig både for pasienten som blir isolert og resten av avdelingen. Kanskje bør rusinstitusjoner se på om dette er mulig å tilby en som sprekker? Det å etablere to- tre rom, isolert fra resten av avdelingen, vil selvfølgelig kreve både penger og ressurser. Men på lengre sikt tjener samfunnet enormt mye for hver pasient de får ut av rushelvete.
Så tilbake til den lange ventetiden før en får behandlingsplass. Bent Høie har snakket mye og varmt om pasientens pakkeforløp. At behandlingsforløpet skal planlegges sammen med pasienten før han kommer inn i et eksisterende behandlingssystem. Dette er ideelle tanker.
Men ut fra pasientgrupper, vil vaere svaert vanskelig å gjennomføre. Det må tas høyde for dem ambivalensen denne gruppen står i. Det beste pakkeforløpet de kan dra nytte av, er en sømløs overgang fra avgiftning til behandling. Det er både nødvendig og mulig å gjennomføre. Men det kreves mer penger og menneskelige ressurser for å få det til.
❞ Men en som er rusa på rusmidler er ikke i stand til å nyttiggjøre seg av den gruppeterapien behandlingen består i.