Veiviseren

Kanskje tenker du umiddelbart på den prisbelønte filmen Veiviseren fra 1987? Mange av oss assosierer fort til populaerkulturen, der noen fortellinger setter saerlige spor. Slik var det med denne første samiskproduserte filmen, en av de store suksessene i nyere norsk film. Dramaet ender med at hovedpersonen velges nettopp til ny veiviser og vismann.

Denne koplingen fikk meg til å tenke – både på alle veivisere som slett ikke er vise, og på Bibelens formidling om Den Hellige Ånd som vil vaere vår veiviser. I gårsdagens andakt så vi på Gud som både én og tre. Når den tredje personen i treenigheten ofte kalles Veiviseren, kan vi stole på at han også er vis i måten han leder på.

Nå i konfirmasjonstiden holdes det mange taler til de unge med oppmuntring om å velge gode veivisere inn i voksenlivet. Og sannelig trenger vi slike veivisere gjennom hele livet, – ikke minst i forhold til åndelighet og tro.

Vi merker en fornyet søken etter åndelighet i vår samtid. Løfterikt! Men det er ikke irrelevant hvor en søker. Bibelen taler om Den Hellige Ånd som den unike veiviseren til sann og sunn åndelighet og tro.

Ånden viser oss vei til Guds handling i historien, til Jesus, hvem han er og hva han har gjort for oss. Ja, Ånden viser vei til Guds hjerte. Lar du og jeg Ånden vise oss veien til Jesus?