Derfor kryper de på alle fir
På dagtid er de laerere i barneskolen. På fritiden kryper de rundt i gjørma, sleper på bildekk og pusher seg selv til det ytterste.
Bann!
– Det hjelper, peser Eva Wetteland.
Rundt livet har hun et slepetau. I enden henger en blytung, svaer kjetting. Ett minutt smerte, 15 sekunders pause, nytt minutt. Frem og tilbake – på alle fire. Hvorfor?
For å stille best mulig forberedt til hinderløpsesongen.
NOE NYTT
Siden august i fjor har Wetteland trent jevnlig med laererkolleger ved Smeaheia skole i Sandnes.
De har kastet seg på bølgen av hinderløp, eller obstacle course racing (OCR), som nå feier over landet. I 2013 ble de aller første løpene arrangert i Norge. Nå teller terminlisten 25 løp – og flere er på gang.
– Det er grådig moro å prøve nye ting. Jeg er 46 år, og det å løpe i sørpe, hoppe over hinder og dra på bildekk, er ikke noe jeg har gjort for mye av tidligere i livet, gliser Eva Wetteland, som alltid har hatt en aktiv livsstil.
– I et halvmaraton løper du gjerne i to timer, og det er kun det du gjør – og du gjør det alene. I hinderløp løper vi noen kilometer før en hindring dukker opp. Det er lek og trening samtidig. Så må vi hjelpe hverandre underveis, sier Wetteland. Kollegene er typiske deltakere i hinderløp: Kvinner mellom 25 og 50 år, som ikke har deltatt tidligere.
HARDT OG RÅTT
I 2013 arrangerte Paal Refsland for første gang hinderløpet Trolljegerprøven i Sandnes. Den gang tok 60 deltakere utfordringen. I år stiller 1800 deltakere til start.
Han måtte selv lage et treningstilbud for å få folk til å forstå hva sporten gikk ut på.
– Treningen har mange av de samme elementene som i cross fit, men vi gjør den kanskje litt råere, sier Refsland.
Laererne, eller Glitterkrigerne som laget kaller seg, løper først 20 minutter i en hard løype, hvor sørpe og trestammer må forseres. Deretter venter sirkeltrening, med tautrekking, hopping på traktordekk, kryping med kjetting og andre blytunge øvelser. Det hele avsluttes med en serie av burpees, armhevinger, situps og planke. Burpees er en kombinasjon av spentshopp og armhevinger.
– Apparatene er ikke fancy, vi har ingen speil og vi er ute i all slags vaer. Enkelte ganger avslutter vi med en dukkert i elva, forteller Eva Wetteland.
EN LIVSSTIL
Hinderløpene er forskjellige. Likheten er at deltakerne skal løpe eller gå fra start til mål. Underveis må utøveren overvinne ulike fysiske utfordringer, som klatring, baering av en stokk, et menneske, en stein eller noe annet tungt. De fleste løyper inneholder kryping under piggtråd, hopping gjennom ild, kryssing av elveleier eller dyp gjørme. Konkurransetiden for de kvikkeste i norske løp er vanligvis rundt én time. Distansen varierer mellom to og ti kilometer. Den første konkurransen ble arrangert i 1987 i Wolverhampton, England. Tough Guy, som er løpets navn, regnes som verdens mest krevende løp.
– Foruten barna våre er det hin- derløp vi lever og ånder for – og som vi bruker all tid og penger på, sier Mari Weider.
Hun og mannen Martin har vaert fullstendig hektet på hinderløp siden sporten kom til Norge. Weider er også grunnlegger og styreleder i OCR Norway, som med sine 300 medlemmer er Norges største klubb for hinderløpere og det naermeste man kommer en norsk organisasjon for sporten.
– Hvordan vil du beskrive utviklingen i Norge?
– De siste to årene har interessen eksplodert. Vi har fått flere store løp, som har blitt mer proffe og hvor antall deltakere har gått kraftig opp. Men så dukker det stadig opp mindre løp, på litt mindre steder. Jeg tror sporten vokser fordi folk er nysgjerrig, samtidig som stadig flere ønsker å prestere på høyt nivå – både i EM og VM.