Tre ting vi kan gjøre for 6-åringene
Krfs utspill med bekymring over at det er for lite lek og for mye tradisjonell undervisning, testing og laeringspress i første klasse, er nok en stemme i et stadig større kor som vil reise debatten om den tjue år gamle seksårsreformen.
Professor ved Høyskolen i Volda, Peder Haug, mener for eksempel at reformen ikke har gitt noen synlige laeringsresultater overhode. Den effekten som muligens kan spores, ifølge Haug, er snarere negativ i form av større vansker for guttene spesielt siden de ofte modnes senere enn jentene.
Professor Thomas Nordal har tatt til orde for mer varierte arbeidsmåter og en mer praktisk skoledag spesielt i første klasse for å ivareta spesielt de yngste guttenes laeringslyst og motivasjon for skole. Laerere uttalte til NRK nylig at de følte de gjorde noe ulovlig ved å la førsteklassingene leke i skoletiden.
Men er det en vei tilbake for 6-åringene? B ekymringen for situasjonen har fått et par radikale forslag på bordet. Kan hele reformen reverseres? Kan guttene begynne på skolen ett år etter jentene? Kan muligheten for å la barna utsette skolestarten bli utvidet og forenklet? Ingen har for alvor tro på at reformen kan reverseres.
Et helt årskull tilbake i hardt pressede barnehager er ikke praktisk gjennomførbart. Å la guttene vente lenger er også svaert vanskelig å tenke seg. Det mest realistiske tiltaket er kan hende å gjøre skolestarten mer fleksibel. Med andre ord kan det gjøres lettere for foreldre å la sitt barn vente ett år med skolestart. P olitikere er hittil tilbakeholdende med å foreslå endringer. Det etterspørres foreløpig bare bedre kunnskap om hvilken betydning det første året slik det er i dag har for det samlede laeringsresultatet, skoletrivsel, motivasjon og frafall. Mye av dette er svaert krevende forskningsoppgaver. Gjennom ti skoleår er det så mange ulike faktorer som kan spille inn på resultat, trivsel, motivasjon og frafall, at å isolere betydningen av første klasse kan synes som en naermest umulig oppgave. Det vil med andre ord si at å vente på entydige forskningsresultat før politikere er villig til å se på endringer av rammene rundt skolestart, vil bli å vente forgjeves.
Men la oss i det minste ta kunnskapsministeren på ordet, når han til VG i fjor høst uttalte at «… vi må diskutere mer rundt tidlig innsats og hva vi gjør for å tilpasse det for de minste barna». Det er kan hende en åpning for å se på variasjon i arbeidsmåter, vekting av praktisk arbeid opp mot tradisjonell undervisning og betydningen av lek i skolehverdagen. Det er kanskje også en åpning for å se kritisk på hva som kan forventes kartlagt av laeringsresultat etter det første skoleåret. Kan 6-åringene få tilbake en skolehverdag som ikke er dominert av press mot laeringsmåloppnåelse? H er er tre forslag til hva som kan gjøres: For det første, la oss få midler til kvalitativ forskning på livet i førsteklasse. Det er som sagt vanskelig å kvantitativt måle effekten av det første skoleåret, men det er mulig å ta rede på hvordan 6-åringene faktisk har det i skolen. Trivsel, motivasjon, det sosiale samspillet, vennskapene, lekens betydning, møte med testene og opplevelser av seire og nederlag, kan undersøkes. Vi er flere forskere som vil stå i kø for å gjøre slike studier, som vil inn i klasserommene, snakke med laerere, elever og foreldre og følge hverdagen deres.
For det andre, la oss sette i gang forsøk med skoler som i en periode endrer opplegget i førsteklasse radikalt. La noen prøve ut lek som hovedarbeidsmåte. La andre få prøve ut en skolehverdag i skogen. La noen også få bruke kunstfag, verksteder og håndverk som kjernen i barnas første møte med skolen. Vi trenger ikke minst skoler som i en forsøksperiode fjerner kartleggingsprøvene og legger laeringsmål til side. Kan hende hadde det også vaert en ide å undersøke Steinerskolene som hele tiden har holdt fast på førsteklasse som et år preget av barnehagepedagogiske arbeidsmåter.
For det tredje, la oss se til Sverige. I fjor høst vedtok den svenske riksdagen å innføre obligatorisk skolestart for seksåringer. De tar det samme grepet om innholdet som vi gjorde for 20 år siden. Det skal vaere rom for leken, det skal vaere variasjon og alderstilpassede arbeidsmåter, og det skal vaere plass for barnehagelaerere. I proposisjonen står det: «I förskoleklassen betonas leken, som ett pedagogiskt arbetssätt. Detta är viktigt, eftersom lek är en dokumenterat bra inlärningsmetod». D et er riktignok mange svenske skolefolk som har vaert skeptisk til reformen og som frykter det samme vil skje med förskoleklassen som med førsteklasse i Norge. Skolens test-regimer og laeringsmålorientering vil fort kunne overskygge gode intensjoner om lek og andre alderstilpassede arbeidsmåter. Men inntil videre er det kan hende en ide å reise over Kjølen for å se hva som kjennetegner hverdagen til 6-åringene i det som nå blir deres første skoleår.
Så kan vi kanskje dele vår erfaring med dem, slik at ikke de går i den samme fellen som oss.
❞ Vi trenger ikke minst skoler som i en forsøksperiode fjerner kartleggingsprøvene og legger laeringsmål til side.