Arbeidskriminalitet: Effektivt samarbeid må styrkes
Arbeidskriminalitet: Effektivt samarbeid må styrkes. Dette var overskriften på synspunkt i Fedrelandsvennen den 16 mai.
Jeg har vaert naeringspolitisk talsmann for Kristiansand Håndverkerforening i 5 år og foreningens sekretaer i over 20 år. Jeg har god og jevnlig kontakt med landets øvrige håndverkerforeninger og kan påberope meg å ha god innsikt i håndverksbransjens utfordringer. Utfordringene er store over hele landet og bransjen lider under svindel, sosial dumping og kriminalitet. Dette går direkte ut over etablerte håndverksfirmaer og bl.a. svekker deres muligheter for å ta inn flere laerlinger.
De nye A-krim sentrene som er opprettet er et nødvendig og meget bra tiltak. Jeg slutter meg helt og fullt til det som fremgår av headingen: Effektivt samarbeid må styrkes. Videre står det: «Vi må videreutvikle a-krimsentrene på en måte som gjør det enda vanskeligere å drive med samfunnsskadelig virksomhet».
Om A-krimsentrene skal bli maksimalt effektive i forhold til privatmarkedet, er det helt nødvendig at de får et etablert samarbeid med håndverksbransjen. Håndverkerne har vesentlig større oversikt over hvor det foregår ulovlige arbeider og vi besitter derfor en viktig innsikt som kan styrke A-krims ar- beid. Det private renoveringsmarkedet i Norge utgjør ca. 70 milliarder pr. år. I Trondheim har de gjort noe med dette. For 4 år siden etablerte man en «Uropatrulje» som bestod av en person som på heltid skal avdekke ulovlig arbeid, spesielt i privatmarkedet. Vedkommende følger klare, etablerte spilleregler og er underlagt en styringsgruppe.
En tidligere malermester ble ansatt og finansiert gjennom et spleiselag som bestod av foreninger, arbeidstakerorganisasjoner og bedrifter. Det første året var et prøveår, men ble raskt en fast ordning da man så hvor mye som ble avdekket. De har et budsjett på ca. 1,2 mill. Uropatruljen avdekker svaert mange ulovlige arbeider og sender sin dokumentasjon med kommentarer forløpende videre til A-krim som følger opp sakene. I A-krims egen rapport for 2016 fremgikk det at 70-80 % av de sakene de hadde jobbet med det året var spilt inn av Uropatruljen. Skatt Midt hevder at de har hentet inn vesentlige skatteinntekter på grunn av patruljens innsats.
Kristiansand har 90.000 innbyggere mot Trondheims 190.000, så det sier seg selv at vi ikke har de samme mulighetene til å etablere et tilsvarende spleiselag. Vi har likevel forsøkt å få på plass en Uropatrulje ved en halv stilling i en forsøksperiode på 2 år. Vi skulle klart dette med et budsjett på kr 600.000 pr år. Vi skulle klart å hente kr 200.000 fra bransjen og arbeidstakerorganisasjoner, men måtte hentet resten fra det offentlige. Vi ba derfor om 200.000 fra Kristiansand kommune pr. år i 2 år, og ville da hatt gode muligheter for å få kr 200.000 fra Fylkeskommunen.
Vi har hatt en rekke møter hvor alle har vaert positive til saken. Men da vi i fjor søkte kommunen om 200.000, ble saken behandlet i Kommunalutvalget hvor Høyre og Krf’s 4 representanter stemte mot bevilgning, mens AP foreslo en bevilgning på kr 300.000. Derved mistet vi muligheten til å få på plass en Uropatrulje i Kristiansand i denne omgang.
Vi kjenner ikke tallene, men det må vaere et stort økonomisk løft å etablere et A-krim senter. Om en etablering av en Uropatrulje ville effektivisert A-krim slik den har gjort i Trondheim, burde det vaert en naturlig offentlig oppgave å bidra med finansieringen. Resultatet ville gitt: Et styrket og mer effektivt A-krim, mindre kriminalitet, økte momsinntekter, økte skatteinntekter, flere laerlinger i bedrift. skal ha et godt liv med god velferd må disse vaere ivaretatt. Den norske dyrevelferdsloven er en av de bedre i europeisk målestokk. Den har som formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr, og er en generell rettesnor for hvordan vi i Norge skal behandle dyrene våre. Den konstaterer også at ansvaret for dyrets velferd ligger hos dyreholder. I den forbindelse opplever Dyrebeskyttelsen Norge store utfordringer. Hvert år er kapasiteten på mange av hjelpesentrene sprengt allerede tidlig på sommeren, og de som har det egentlige ansvaret for dyrene er ikke å finne. Hvordan håndheve en god lov, når det er umulig å finne dem som bør stilles til ansvar? Historier som denne viser oss at vi er langt på overtid når det gjelder å få på plass obligatorisk Id-merking. Dyrebeskyttelsen Norge har i lang tid jobbet for å gjøre Id-merking av familiedyr obligatorisk. Organisasjonen mener at dette vil kunne bidra til en bevisstgjøring omkring ansvaret det å skaffe seg et dyr innebaerer. Velger du å eie et dyr, er det ditt ansvar å behandle dette dyret i henhold til gjeldende lover og regler. Du har også et moralsk ansvar ovenfor dyret. Dyrebeskyttelsen Norge hjalp i 2017 over 7000 hjemløse dyr, i all overvekt katter, men med et raskt økende antall kaniner. politikk, er et bevisst bortvalg av politikk for likestilling og en politikk som øker forskjellene.
Likestillingen ofres også av denne regjeringen når den skal vise at den kan effektivisere. Kravet vi hadde før om at bedrifter skulle redegjøre for likestilling er et slikt eksempel. Det ga oss kunnskap om utviklingen, bidro til holdningsskapende arbeid og konkrete endringstiltak. Denne kunnskapen er unødvendig, sier regjeringen.
Det er skillelinjer i politikken når det gjelder likestilling. Arbeiderpartiet mener at det er viktig å vite hva politiske initiativer betyr for likestillingen og for kvinners hverdag. Derfor vil vi ha rapporteringsplikt. Vi vil nemlig følge med, slik at vi kan iverksette tiltak som virker, for å redusere forskjeller mellom folk.
Jenter og kvinner i Norge fortjener at vi igjen innfører ambisiøse mål om å nå toppen på likestillingsrankingen. Det er moderne, det er effektivt og ikke minst er det rettferdig.
❞