KRF ser ut til å trives såpass godt at også borgerlig innstilte Krf-ere mener opposisjonsrollen kan videreføres.
For noen måneder siden følte mange i KRF et press for å velge endelig side i politikken. Partiet var det eneste sentrumspartiet som ikke hadde valgt regjering eller opposisjon. Og vindene pisket det lille partiet hardt i ansiktet i form av ubehagelige saker som tillit eller mistillit til stortingspresident Olemic Thommessen (H) og statsråd Sylvi Listhaug (Frp).
●●KRF la et løp som felte begge de to. Men den enorme oppmerksomheten som ble partiet på vippen til del, var ikke selvvalgt. Fokuset som et hvert parti ønsker seg, dreide seg ikke om partiets politikk. Men om hvilken side partiet egentlig var på.
●●For å komme ut av den situasjonen, for å slippe diskusjonen om plasseringen, ivret flere i KRF for å avklare den prosessen raskt: Ved å velge side - ved å gå inn i regjeringen Solberg. I håpet om at man som regjeringsparti ville klare å vri fokuset tilbake på de politiske sakene.
●●Men de siste ukene er norsk politikk igjen normalisert. I disse dager diskuterer Stortinget, det vil si regjeringspartiene og KRF, flytting av noen få hundre millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Ingen tror på noen form for krise. Det passer KRF bra. Partiet opplever at det nå igjen er et rom for få gjennomslag for og profilere partiets viktigste saker - gjennom posisjonen som et vippeparti i Stortinget.
●●De siste dagene har vi sett flere konkrete eksempler på det. Krfs Hans Fredrik Grøvan fikk denne uka med seg Stortinget på en evaluering av skolestarten for seksåringene. Partiet presser i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett på for statlige millioner til barnehagenormen. Og partiet jobber for å holde den store seieren fra statsbudsjettet varm: laerernormen.
●●Tilvaerelsen er ikke smertefri. Langt derifra. Flere Krf-ere er bekymret over inntrykket som kan bli skapt når man summerer opp alle sakene hvor partiet går sammen med opposisjonen og påfører regjeringen nederlag. Og i Stortinget hagler forslagene fra de andre opposisjonspartiene, som KRF må ta stilling til.
●●Parallelt med forhandlingene på Stortinget pågår i det stille en strategiprosess ute i fylker og kommuner. Her diskuterer partiets medlemmer hvilke saker som bør bli Krfs viktigste. Når dette er avklart, åpnes det til høsten en runde som skal avklare hvilken side i politikken partiet skal velge. Hvis det da velger side.
●●For nå ser KRF ut til å trives såpass godt at også borgerlig innstilte Krf-ere, som tidligere ivret for et klart og raskt retningsvalg, mener opposisjonsrollen kan videreføres. Ut denne stortingsperioden. Og at partiet først foretar et veivalg før velgerne skal si sitt i 2021. Knapt noen i KRF mener at man kan gå inn i en ny stortingsvalgkamp med et like uklart budskap som i 2017. Hvor man gikk inn for en H/v/krf-regjering, som velgerne ikke trodde på. Samtidig som man åpnet for å støtte en Ap-dominert regjering, som Krfs borgerlige velgere ikke ville ha. Og samtidig konkluderte med at utfallet tross alt kunne bli opposisjon, som knapt frister noen velgere.
●●Per i dag er det selvsagt altfor tidlig å spå hvilken side KRF velger i 2021. Som de siste månedene har vist med all mulig tydelighet, kan den politiske dagsorden skifte brått. Men som det ser ut nå, frister nok en regjering som har fått Sylvi Listhaug ut og Venstre inn, betydelig mer enn et Arbeiderparti som ikke vet hvor det vil. Og som mer opptatt av å tette lekkasjene til SV og Rødt enn å bygge broer til KRF.
Det fremstår som stadig mer sannsynlig at KRF forblir i opposisjon ut denne stortingsperioden.