Det skal vaere lov til å ikke m

BYGGET LØFTER DANSERNE

Sharron Roberts er opprinnelig fra England, og bodde noen år i Hammerfest før hun endte opp i Kristiansand.

– Jeg startet i 1993 i Dronningens gate. Der var jeg helt alene og underviste i en sal. Men det gikk over all forventning. Jeg fikk en stor elevmasse med én gang, og underviste i alt fra jazz og moderne til stepping og klassisk, sier Roberts, og fortsetter:

– Da Sandens ble bygd måtte vi flytte til Tollbodgata. Der ble vi i ti år. Men jeg hadde lenge hatt en drøm om å utvide. Da det gamle Nokas-bygget ble ledig tenkte jeg: Ja, det vil jeg ha. Her skal jeg ha dansestudio.

Nå har dansestudioet vaert i bygget i seks år.

– Hvorfor egner dette seg så godt til dansestudio?

– Størrelsen på rommet, takhøyden og lysforholdene. Det gjør noe med barna når de kommer inn. Jeg trodde ikke lokalet hadde så mye å si, men jeg ser at det løfter dem på en helt annen måte.

Den første forestillingen var i 1994. Da ble «Aladdin og den vidunderlige lampen» satt opp. Karin Moe Hennie, som nå er pedagog på Sharrons Dansestudio, spilte Aladdin.

– Jeg skjønner ikke hvor de årene har blitt av. Det er helt uvirkelig. Nå kommer flere av de elevene jeg først begynte å undervise tilbake med sine barn, sier Roberts.

– Hva tenker du om framtida for dansestudioet?

– Jeg håper at det fortsatt vil drives som nå, og at det fortsetter å utvikle seg. Da vi flyttet hit for seks år siden fikk jeg ansatt flere pedagoger som er spesialister i sine fag. Det har løftet elevene.

Siden oppstarten er det flere ting som har endret seg. Tv-programmer som «So You Think You Can Dance» har bidratt til at det er blitt «in» å danse, også for gutter. Instruktøren Chenno Tim har også tiltrukket seg flere gutter i streetmix. Nå jobber studioet med å etablere en egen klassisk gruppe for guttene.

– GENERASJON «FLINK» PÅVIRKER

Men det er også noen endringer som ikke er fullt så gledelige.

– Generasjon «flink» påvirker på godt og vondt. Mange setter et unødvendig press på seg selv. De mister gleden av det de holder på med fordi de setter så høye krav til seg selv. Det er trist. Det skal vaere lov til å ikke mestre alt. Det jobber vi mye med. Vi setter krav og vil at de skal utvikle seg, men i bunn og grunn skal dette vaere gøy. For de fleste blir jo ikke dansere til slutt.

– Dagens barn blir stadig fanget på film. Påvirket det presset?

– Ja. Jeg ser det ofte på forestillinger. Det første foreldrene gjør er å ta opp mobilen for å filme. Da ser de ikke barnet. De ser bare en skjerm. Derfor får ikke foreldre lov til å filme på forestillingene våre. Det handler om respekt. Når du skal se noen prestere noe, skal du ta det inn i sin helhet – ikke via en skjerm.

Foreldre får ikke vaere med på øvinger. – Hvorfor det?

– Barna konsentrerer seg bedre når foreldrene ikke er der. Mot slutten av semesteret inviterer vi alltid til forestilling, og da kan de se hvor mye barnet har laert.

– HAR BETYDD MYE

Sharrons Dansestudio har vaert å se på scenen i Kilden flere ganger, både med egne oppsetninger, og i samarbeid med Kilden.

– Å samarbeide med Sharron Roberts er alltid en glede, enten det er Sharrons Dansestudio som leier Kilden til egne forestillinger, eller det er Kilden som leier Sharron inn som koreograf til prosjektene våre, sier