Turist, ja visst!

Jeg har bestemt meg for å leve litt mer som om jeg er på tur, også når jeg er hjemme.

Jeg har alltid likt godt å reise. For øyeblikket befinner jeg meg i Roma, og det er heilt prima. Det er akkurat som om det skjer noe med en gang jeg setter meg på flybussen. Jeg blir rett og slett et litt gøyere menneske.

●●Hjemme går jeg som regel den vante ruta til jobb, frekventerer de samme restaurantene og pubene, ser på de samme Tv-seriene og synes ofte det bare er tungvint å skulle prøve noe nytt. Det funker jo, det samme gamle. Det er jo det som er så greit.

●●På tur er det annerledes. Her fungerer det meste, også undertegnede, på en ganske annen måte. I løpet av de fire snaue dagene jeg har hatt i Roma så langt, har jeg og reisefølget pløyet gjennom flere severdigheter enn jeg gjør i løpet av et godt år i Norge.

●●Pantheon lurte fram en hel del fun facts om de forskjellige søyletypene i steingammel arkitektur. Takk til kunst- og kulturhistorie-faget på Vågsbygd videregående skole for dem.

●●Colosseum var gedigent og imponerende, Forum Romanum like så. Man kan si mye om romerne, men minimalister var de altså ikke.

●●Også har jeg selvfølgelig stått i kø for å komme inn i Vatikanet, gått i kø gjennom Vatikanet og så stått i kø for å komme ut av Vatikanet. Men ingen sure miner der heller. Det er noe helt spesielt med å se disse helligdommene på kloss hold, og selv de mest hedenske blant oss, må kunne innrømme at de religiøse har gitt verden mye skjønnhet. Nå har de jo også krøllet til en hel del, men det er en annen diskusjon.

●●Jeg har rett og slett vaert kjempeturist de siste dagene, og det er helt topp. Jeg lurer uansett ikke en levende sjel i den evige stad med de vaklende buongiorno-ene mine. De oser av sightseeing, hotellfrokost og rumpetaske, og blir rimelig kjapt møtt med overbaerende engelsk.

●●En annen flott ting med å vaere på tur, er innstillingen man får. Jeg vet jo ikke om alle har det sånn, men jeg er iallfall mye flinkere til å glede meg over, og legge merke til, de små tingene når jeg er alle andre steder enn hjemme. Sol på ferie? Heilt konge! Øl på fortauscafeen! Sol hjemme? Flott det, men nå ble det vel litt varmt på kontoret. Litt lengre å gå enn forventet på ferie? Det går fint, da får vi sett mer! Litt lengre å gå enn forventet hjemme? Sykt sur for at vi ikke tok bussen.

●●Etter litt finregning kom jeg fram til at jeg har bodd i Oslo i syv år, sånn totalt sett. I løpet av disse årene i hovedstaden har jeg vel dumpet innom ett eller to museer, tror jeg. Flaut få er det uansett. Slottet og Stortinget ser jeg på daglig basis, så de har mistet litt av woweffekten. Jeg har riktignok vaert innom en del ruiner og sånn, men sammenlignet med tempoet på Roma-turen er det altså ikke saerlig imponerende. ●●Det samme gjelder for fødebyen Kristiansand. Tenk at man ikke setter pris på hvor fin Posebyen er, hver eneste gang man sykler gjennom. Eller hvor deilig det er å ha havet et steinkast unna, nesten uansett hvor du er. Det er jo egentlig ganske naudent.

●●Derfor har jeg fått meg et nytt mål i livet: Jeg skal bli litt mer som en turist, sånn på daglig basis. Bli litt flinkere til å sette pris på de tingene jeg går forbi hver eneste dag og bli litt mer nysgjerrig. Tvinge fram en litt større porsjon tiltakslyst. Kanskje teste den kaffebaren som ligger et kvartal lengre ned enn den jeg alltid går på, eller til og med gå en annen vei hjem fra jobb hvis jeg føler meg helt vill og gal. Mulig jeg til og med blir nødt til å ta en selfie eller to på Fiskebrygga når jeg kommer hjem til Sørlandet i sommer.