Gartnerløkka og havneflytting i et større perspektiv
Sommeren 2017 kunne kristiansandere se et ganske ukjent syn med mye militaer aktivitet i sentrum. Anledningen var øvelsen «Gjallarhorn» der Heimevernet øvde på å sikre samfunnsviktig infrastruktur i en tenkt krisesituasjon.
Kristiansand havn regnes som kritisk infrastruktur fordi den er en av landets største havner, og et av våre viktigste transportknutepunkt i sør. Som et nasjonalt knutepunkt, og inngangsporten til Europa, har Kristiansand havn en viktig rolle i den nasjonale beredskapen og havnens strategiske viktighet har en unik posisjon i både nasjonale og europeiske transportnettverk.
Under første verdenskrig oppstod det hungersnød i Norge. Tysk og britisk blokade av handelsskip til Norge hindret varer å komme frem, og etter to uker var det fullstendig tomt i butikkene. Som en følge av matknapphet under første og andre verdenskrig besluttet derfor norske myndigheter å opprette en sivil beredskap med blant annet kornlagre. Under hele den kalde krigen og frem til tusenårsskiftet var det territorielle forsvarsmekanismer og evner på plass, som var klare for å støtte en krigsinnsats. å oppdrag fra davaerende Naerings- og handelsdepartementet og Landbruksdepartementet ble det i 2002 utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse av dagligvareforsyningen til Nord-norge. Analysen
Pkonkluderte med at tilbudssvikt ikke ville vaere et vesentlig problem for dagligvareforsyningen til Nord-norge, hverken ved fredskrise eller krig. Bakgrunnen for vurderingen i 2002 var at handel med andre land i stor grad kunne foregå normalt ved alle typer kriser. Innenlandsk landbruksproduksjon, havbruk og fiskeri dannet også et viktig grunnlag for å sikre forsyninger ved internasjonal tilbudssvikt.
Forutsetningen for risiko- og sårbarhetsanalysen av dagligvareforsyningen til Nord-norge i 2002 var en strategisk varslingstid på minst to år for invasjon av norsk territorium. Men, sett i lys av den nye, sikkerhetspolitiske situasjonen I Europa er påregnet varslingstid nå er redusert og forutsetningene som i 2002 ble lagt til grunn for beredskapen er ikke lenger gyldige. I lys av den nye, sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjennomførte derfor Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) i 2017 en ny risiko og sårbarhetsanalyse av norsk matforsyning. Rapporten konkluderte med at norsk matforsyning er å betrakte som trygg. Forutsetningen for analysen er en normal handelstrøm. mye større grad nå enn under den kalde krigen, eies og drives nå ressurser og kritisk infrastruktur av privat sektor. Både offentlig og privat sektor har eliminert kostnadskrevende systemer og komponenter i sivil beredskap som skulle sikre redundans i krise og konflikt. I Norge er mer enn 50 % av maten og rundt 90 % av vårt fôr og fiskefôr importert, hovedsaklig gjennom Gøteborg havn. Fra Gøteborg lastes varer over på tog og vei for å fraktes til Norge. Av seks uønskede hendelser for matforsyning,
Ihar DSB igjen sett på et scenario av en militaer invasjon av Nordnorge, der hovedtransportruter mellom Midt-norge og Nordnorge vil bli blokkert fordi Norge ikke har avtaler med Sverige og Finland som sikrer bruk av deres transportnett ved krigshandlinger i Norge. Dette vil legge økt press på havner i Sør-norge. Ato-traktatens artikkel 3, sier at sivil beredskap og sivil støtte til militaere operasjoner er en forutsetning for en artikkel 5 operasjon, som er Norges baerebjelke i totalforsvarskonseptet. Militaere styrker er avhengige av at sivile transportmuligheter kan operere som normalt for å frakte for eksempel mat og drivstoff forsyninger dit det skal. Dette forutsetter at samfunnsviktig infrastruktur som jernbaneterminaler, flyplasser og havner kan operere fritt, og at kommunikasjonslinjene til og fra disse havnene er åpne. I en konfliktsituasjon må strategiske havner og tilfartsårer derfor regne med å bli utsatte mål for sabotasje eller terrorhandlinger. ed bakgrunn i et nytt og sammensatt risiko- og trusselbilde for Norge, ble utredningen til et nytt lovforslag avgitt til Forsvarsdepartementet høsten 2016. «Samhandling
NMfor sikkerhet: Beskyttelse av grunnleggende samfunnsfunksjoner i en omskiftelig tid» (NOU 2016:19), der formålet med et nytt lovgrunnlag er å beskytte kritisk infrastruktur, kritiske samfunnsfunksjoner og sensitiv informasjon mot tilsiktede, uønskede hendelser. Forslaget fra utredningen skal sikre en kostnadseffektiv regulering, som sikrer balanse mellom akseptabel restrisiko, og kostnaden for sikkerhetsnivået.
Kristiansand havn har en viktig rolle i den nasjonale beredskapen, men i et konfliktscenario representerer dagens beliggenhet i sentrum en risiko for sivil beredskap. Når bystyret på nytt skal ta stilling til ny havneplan for Kongsgård og Vige bør derfor kostnadsbildet ved en eventuell flytting også diskontere lønnsomhet i et større perspektiv.