Vi er øyenvitner

Apg 5:29-32

«Da Vinci-koden» het en bok og film som skapte en del debatt for noen år siden. Som kriminalroman og røverhistorie var den helt ok. Men ellers inneholder historien intet nytt overhode. Bare gamle, spekulative teorier som har fulgt kirken siden de aller første århundrene.

Når hendelsesforløpet etter en ulykke skal granskes, så er det avgjørende viktig å få tak i de første vitnene til det som skjedde og avhøre dem. De bibelske evangeliene er slike øyenvitneskildringer. Nedskrevet naermere de historiske begivenhetene enn noen andre historiske skrifter. «Vi er vitner om alt dette» sier Peter. Det var ikke bare populaert, det de vitnet om. De første kristne opplevde mange tøffe tak. Forfølgelser, fengslinger, tortur. Mange av dem ble drept for det de trodde på. Det i seg sjøl er bevis godt nok. De hadde verden aldri satsa livet på noe de visste var eventyr og oppspinn. De hadde sett det med sine egne øyne. At Jesus døde. At han stod opp fra de døde. Og at han fór opp til himmelen. De skrev det ned og ofret livet for det. For de visste det var sant.

«Da Vinci-koden» som film eller bok er god underholdning, god fiksjon. Men det er et eventyr, ikke noe annet. Evangeliet står like urokkelig som det alltid har gjort. Jesus døde og vant over døden. Han verken giftet seg eller fikk barn. Han fór opp til himmelen. Han gjorde alt dette for å kunne vaere naer akkurat deg. Der du befinner deg i din hverdag. I stort og smått. I godt og vondt. Han er naer deg gjennom sin talsmann. Den hellige ånd.