Dyster rapport om helsa

Når tre kommuner slås sammen til en og blir til Lindesnes, har lokalpolitikerne omfattende utfordringer med å bidra til bedre folkehelse. Det viser ny rapport.

– Dette er for så vidt ikke overraskende funn, dette er jo problemer vi i dagens Lindesnes har slitt med i mange år, sier Tor Magne Risdal (KRF).

Han leder gruppen med politikere som jobber med kommuneplanen for Nye Lindesnes.

Fredag fikk de presentert en folkehelseoversikt for hvordan det står til med den samlede befolkningen i disse kommunene – rundt 22.000 personer.

FUNNENE

Dette er noen av funnene:

●●De tre kommunene har lavt utdanningsnivå, saerlig blant menn

●●Det er flere lavinntektsfamilier med barn sammenlignet med landsgjennomsnittet

●●Det er en lavere andel innvandrere som er i arbeid enn i befolkningen for øvrig

●●30 prosent av innbyggerne i yrkesaktiv alder mottar statlige ytelser fra Nav. Tallet for landet ellers er 22,8 prosent.

●●Høyere andel unge uføre enn landsgjennomsnittet.

●●Høyere andel kvinner i deltid enn landsgjennomsnittet.

●●Barn av aleneforsørgere høyere i Mandal enn fylkes- og landsgjennomsnittet.

●●Andel som fullfører videregående opplaering på fem år ligger under landsgjennomsnittet.

●●Høyere andel barn med barnevernstiltak enn landsgjennomsnittet.

●●Voksne er generelt mindre fysisk aktive enn folkehelseinstituttets anbefalinger.

●●Høyere forekomst av psykiske plager og lidelser i Mandal enn ellers i landet, saerlig blant kvinner.

●●Medikamentbruk mot psykiske plager og lidelser er høyere i Mandal enn ellers i landet og fylket.

●●Andelen gutter med overvekt ved 1. sesjon er over landsgjennomsnittet i Lindesnes.

PRESENTERT

– Hva skyldes det at disse tre kommunene kommer så dårlig ut på så mange områder?

– Vi har ikke gått inn på årsakssammenhenger. Det viktigste for oss har vaert å finne tallene og presentere dette for politikerne slik at de kjenner utfordringene, sier folkehelsekoordinatorene Guro Wendelbo i Mandal kommune og Anne Lans Syvertsen i Lindesnes kommune.

BRUKT STATISTIKKER

Sammen med folkehelsekoordinatoren Anne Grete Walvick i Marnardal har de brukt offentlige statistikker for å finne disse opplysningene om befolkningen.

– Vi har brukt statistikker fra Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, funn i Ung data-undersøkelsen og «Trivsel i Agder»undersøkelsen fra 2015 for å nevne noe, sier Wendelbo og Syvertsen.

LAV YRKESDELTAKELSE

Når vi spør hva de mener er de største utfordringene, trekker de fram lav yrkesdeltakelse.

– At 30 prosent av personer i yrkesakriv alder lever av trygdeytelser, er svaert høyt. Det bør vaere et mål å få flere i arbeid, sier de.

Det er Svein Jarle Haugland (KRF) i Marnardal helt enig i.

– Her må det vaere en betydelig andel som har restarbeidsevne. Det bør jobbes mer med, for å få flere i arbeid, sier han.

PROBLEMER I ARV

Stanley Tørressen (H) er politiker i Lindesnes, en kommune som tradisjonelt har slitt med folkehelseutfordringer.

– Det er en spiral som har vist seg vanskelig å komme ut fra. Mye skyldes nok at utfordringene går i arv gjennom generasjonene, sier han, og håper større fagmiljøer i den nye kommunen gir bedre muligheter til å ta tak i utfordringene.

Rapporten går nå til fellesnemnda for kommunesammenslåingen.

FOTO: JARLE R. MARTINSEN Folkehelsekoordinatorene Guro Wendelbo i Mandal kommune og Anne Lans Syvertsen i Lindesnes kommune presenterte en folkehelserapport fredag med svaert mange utfordringer for politikerne i den nye kommunen.