NORGES NYE ØRNER
Kampflyene av typen F-35 markerer overgang til en ny tid for forsvaret av Norge. For her er det høyteknologi helt ut til vingespissene. – Med svaert avanserte sensorer, stor hastighet, lav radarsynlighet, langtrekkende presisjonsvåpen og overlegen overlevelsesevne blir kampflyet F-35 avgjørende for kampkraften Forsvaret skal levere de neste 40 årene, sa den ferske forsvarsministeren, Frank Bakke-jensen da de første nyanskaffelsene landet 10. november i fjor.
Totalt skal Norge kjøpte inntil 52 av disse kampflyene, til en beregnet pris på 81 milliarder. Levetidskostnadene er beregnet til over 270 milliarder, inkludert kjøpesummen. Dette er den største investeringen i fastlands-norge gjennom alle tider.
Norge bruker under to prosent av nasjonalproduktet på forsvar, mens Nato-landene har vedtatt, er minst to prosent.
– Det koster bare noen få måneders oljepengebruk å kjøpe alle flyene, sa Natos generalsekretaer Jens Stoltenberg under markeringen på Ørlandet da de tre første flyene ankom.
Til sammenligning kostet vårt nye operahus 4,2 milliarder. Og motorveien mellom Dyreparken og Grimstad 3,3 milliarder.
Litt av en overgang fra Norges første flykjøp. I 1912 satte Norsk Luftseiladsforening i gang en pengeinnsamling til en «Luftflaade for Forsvaret». Dette resulterte i Haerens første fly, det spinkle «Ganger Rolf» med 70 hestekrefter.
Hvorfor får F-35 får så mye skryt? Og hva skiller den fra Norges arbeidshest gjennom mange år, F-16?
Et stikkord for F-35 er samhandling. Ved å kommunisere med overvåkingsfly, bakkestyrker, skip eller soldater, kan flyet gi andre enheter verdifull informasjon. Flygeren får et svaert godt overblikk og kan gjøre flere ting på en gang, kjempe mot andre fly og mål på bakken, drive elektronisk krigføring, hente inn etterretning og sende og motta data.
En flyver i løse luften
Flyveren får en fantastisk oversikt. Blant annet kan han se tvers gjennom sitt eget fly! Kameraer plassert rundt på flykroppen gjør at flyveren får et 360 graders bilde av alt som foregår.
Kameraene og den avanserte hjelmen gjør at cockpiten forsvinner og flyveren «sitter i løse luften». Det settes sammen et bilde fra alle kameraene rundt på flyskroget, og dette vises på visiret på hjelmen. For flyveren ser det ut som om cockpiten er borte. Kikker han ned, vises et bilde av bakken under flyet og ikke beina til flyveren!
Flyet er svaert vanskelig å oppdage for radarer og andre systemer. Utformingen av flyet og den spesielle malingen gjør at flyet lettere kan ta seg direkte til et mål uten å bli oppdaget.
F-35s sensorer har svaert lang rekkevidde. Kampflyet kan identifisere andre fly lenge før det selv blir oppdaget. Dermed kan flygeren avgjøre: Skal jeg angripe eller fly rundt de fiendtlige flyene?
Flyet kan holde seg lenge i luften med etterfylling av drivstoff underveis, via et inntak rett bak cockpiten.
De nye flyene skal operere fra to baser i Norge. Hovedbasen blir på Ørland, mens Evenes ved Bodø vil fungere som en framskutt base. Her vil to norske F-35 vaere i beredskap. Takket vaere de to basene kan flyene vaere hvor som helst i Norge på få minutter.
F-35 har en toppfart på nesten 2000 km/t. Nå kan riktignok eldre kampfly som F-16 få en høyere toppfart, men bare for en kort periode og uten våpen. F-35 vil kunne ha toppfart over lengre tid, også med våpen og mye drivstoff om bord.
F-35 blir dermed minst like rask som F-16, har større rekkevidde og kan baere mer last. Rekkevidden på 2200 kilometer tilsvarer Oslo-sicilia.
Ofte er det ekstreme forhold i Norge, med kulde, sterk vind, dårlig sikt og glatte rullebaner. Norge og Nederland leder arbeidet med å utvikle en bremseskjerm til F-35. Denne kan bli utløst når man lander.
F-35 har alt av drivstofftanker og sensorer inne i flyet. F-35 kan baere opp til 10 ulike missiler og presisjonsstyrte bomber, fire kan baeres inne i flyet, i egne våpenrom.
– Enklere å fly
Norges første F-35-flyver, Morten Hanche, mener dette er de viktigste forskjellene på F-35 og F-16:
– Det blir som å sammenligne en Tesla modell S med en sportsbil fra 70-tallet. Begge er sportsbiler, men der slutter også mange likheter. F-35 er enklere å starte, ta opp i lufta og ned på bakken. Og det er en-
klere for meg å ta avgjørelser i lufta. Med sensorene gir den meg et ferdig fordøyd bilde, og det er enklere å ta de rette avgjørelsene, sier han til forsvaret.no.
Norge har veldige land- og havområder. Med F-35 blir Norge tøffere og raskere ved utrykninger og avskjaeringsoppdrag i nordområdene. Flere av våre viktigste allierte har kjøpt den samme flytypen, noe som gjør det militaere samarbeidet enklere.
For teknikerne som skal jobbe på F-35 blir det en helt ny hverdag. Nå kan de legge vekk papirmanualene, og endeløse timer med å lokalisere feil er en saga blott.
F-35 GIR SELV BESKJED
Bjørn Tommy Eigeland har i to år befunnet seg i 40 graders ørkenvarme på Luke Air Force Base i Arizona. Her er han bindeledd mellom forsvaret, basen og teknikere fra den amerikanske flyprodusenten, Lockheed Martin. Han sier til forsvaret.no at selv om både F-16 og F-35 er bygd av Lockheed Martin, er det store forskjeller.
– Oppstår det en feil ute på oppdrag, melder flyet selv fra om hva som er galt, sier han. Flyet er kjent som en flyvende datamaskin, og dette smitter over på teknikersiden.
– Dataanlegget har et system som gir instruksjoner, gjør bestillinger, søker etter feil og lager arbeidsordrer. Teknikerarbeidet er langt mer effektivt. Dette er lysår foran F-16. Når det oppstår en feil med F-16, må teknikerne først lokalisere feilen og så bla opp i katalogen for å finne rett del. Deretter må delen bestilles i Forsvarets systemer, sier Eigeland.
En rekke norske teknikere har vaert på kurs i USA. De er nå på plass på Ørland, og i tillegg skal det vaere med et 20-talls teknikere fra produsenten til Norge.
ENKELT å FLY
Parallelt med utdanningen av teknikere har det selvsagt også vaert fokus på opplaering av norske flygere. Morten Hanche (40) er en av Norges mest erfarne jagerflygere, og i 2015 ble han første nordmann bak spakene i et F-35.
– Av alle fly jeg har fløyet, liker jeg F-35 best. Den første turen var litt som å kjøre bil for første gang, sier han til forsvaret.no.
Hanche har lang erfaring med F-16 og andre flytyper. Erfaringen som testflyger første ham inn i Norges kampflyprosjekt i 2008, og siden har han fulgt prosjektet tett.
Da han så ble første nordmann i luften med et F-35, slo det ham hvor enkelt det var å fly.
– Du slipper å bruke energi på ting som ikke løser oppdraget direkte, og du har god oversikt over hva som skjer rundt deg. Flyvemaskinen går som ei kule, sier han. Hanche har testet ut flyet i stadig mer krevende øvelser.
– Vi har simulert luft- og bakketrusler der jeg har tenkt: «Hvis vi hadde gjort dette med F-16, så hadde vi ikke kommet hjem i dag.» F-35 har overgått alle forventningene jeg hadde, sier han.
Hanche blir nå ansvarlig for Forsvarets kontinuerlige testing av flyet.
– Norge blir det første landet som får mengdedata på å operere i snø, is, regn og rullebaner med strøsand. Det blir artig å vaere med på den første tiden, sier han til forsvaret.no.
F-16 har vaert et populaert fly over store deler av verden. Det er et forholdsvis lite og rimelig jagerfly og har hatt stor suksess både mot luft- og bakkemål. Flyet ble konstruert av General Dynamics, men i 1993 ble flyproduksjonen solgt til Lockheed Corporation, som seinere ble en del av Lockheed Martin.
Flyet er blitt solgt til 25 land, og F-16 er nå det mest tallrike vestlige kampflyet med over 4000 eksemplarer produsert siden 1976. Første F-16 ankom Norge i 1980, og det ble anskaffet 60 ensetere og 14 tosetere. Siden F-16 ble innført i Luftforsvaret, har 17 fly gått tapt, med tap av seks flygere.
– INN I EN NY TID
Men nå er forsvaret på vei inn i en ny tid. Foruten de tre flyene som har kommet til Norge, har vi sju fly i USA brukt til opplaering. Nå er planen at det skal leveres seks fly i året fram til 2024.
F-16 skal fases ut fra 2019, og da overtar F-35 de første operative oppgavene fra dagens norske kampfly. Flyene skal utstyres med våpen og vaere delvis kampklare. I 2025 skal de nye flyene vaere fullt ut operative med hele arsenalet av våpen.
– F-35 blir avgjørende for kampkraften Forsvaret skal levere de neste 40 årene, sier forsvarsminister Frank Bakke-jensen.
Så får vi bare håpe at de er avskrekkende nok til at vi får leve i fred.
– De har en viktig funksjon bare ved at de
fins i Norge, sier Jens Stoltenberg.
Kilder: Forsvaret.no, NTB, Aftenposten, «På vingene over Norge» og Wikipedia.