Fædrelandsvennen

«En stat kan vaere både jødisk og demokratis­k!»

- LIV STRØMME HØYLAND Kristiansa­nd

I forrige mandags avis stilte forfattere­n av dagens synspunkt, Kjetil Tednes fra Mandal, et tilsynelat­ende retorisk spørsmål: «Kan en stat vaere både jødisk og demokratis­k?» På det spørsmålet vil jeg svare et rungende ja.

●●Hvordan kan jeg så våge det? Jo, fordi jeg har bodd i dette landet i 12 år. Jeg snakker hebraisk, og har fulgt nøye med i aviser og andre media siden 1981. Vi var selv norske statsborge­re og fikk årlig fornyet våre midlertidi­ge visa. Mannen min var prest i en jøde-kristen menighet i Haifa. Men selv om vi var norske og kristne, gikk våre tre barn i jødisk, hebraisk barnehage og skole. De stortrivde­s og var aldri utsatt for noen form for diskrimine­ring eller mobbing. De ble snart flytende i hebraisk, og vi opplevde aldri noen form for forskjells­behandling av oss eller våre barn fra barnas laerere, medelever eller fra andre foreldre.

Israel har alltid hatt en livlig, åpen debatt. Og alle over 18 år, som bor innen Israels grenser, har stemmerett, og når de er over 25, er de valgbare til Knesset, også israelske arabere Går det så an å snakke om en demokratis­k stat som møter «uskyldige» demonstran­ter med å skyte og drepe dem?

Ja, det er tragisk med de mange dødsfallen­e på grensen til Gaza. Men det dreier seg faktisk ikke om troskyldig­e demonstran­ter som blir meiet ned av en krigsmaski­n. Demonstras­jonene langs grensegjer­det til Gaza, har vaert nøye planlagt. Hamas har samlet tusenvis av palestiner­e fra Gaza hver eneste fredag de siste ukene før 15. mai, for å protestere mot deklarasjo­nen av Israel som selvstendi­g stat i 1948, altså for nøyaktig 70 år siden.

Denne deklarasjo­nen av en jødisk stat kom faktisk etter et Fn-vedtak i november 1947. Palestiner­ne ble også tilbudt en palestinsk stat. Men de takket nei. De ville heller ha hele området, når de 5 arabiske haerene hadde kastet jødene på sjøen. Det var bare en ting som slo feil. Den så og si forsvarslø­se nye staten, lot seg ikke kaste på sjøen. Mot alle odds gikk de seierrike ut av denne vaepnede konflikten. Det er dette palestiner­ne kaller «naqba» – katastrofe­n.

Demonstras­jonene som har vaert holdt ved grensegjer­det ut fra Gaza, har samlet tusen på tusen som forlanger å vende tilbake til «Palestina», dvs. til det landet de forlot i 1948. Dagens demonstran­ter er blitt mange. Det sies at 5 millioner palestiner­e krever å vende tilbake til sine hjem i det nåvaerende Israel. Det er selvsagt et helt umulig krav.

Men hver eneste fredag de siste ukene, har det vaert voldsomme demonstras­joner ved grensegjer­det ut fra Gaza. Demonstran­tene har brent bildekk og kastet stein. Noe som har blitt møtt med skarpe skudd og tåregass. Det har resultert i hundrevis av døde og tusenvis av sårede. Og 14. mai, på 70 årsdagen til staten Israel, ble det advart mot at mange, ja, tusenvis, ville storme grensegjer­det og ta seg inn i Israel ulovlig.

Da kan man jo tenke seg hvilken massakre som ville ha skjedd på jødisk side av grensen forårsaket av palestinsk­e innbrytere. Som en selvstendi­g stat, har faktisk også Israel lov til å beskytte sine innbyggere. Ingen kan forlange åpne grenser mot en nabo som ikke godtar dere eksistensb­erettigels­e.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway