«En stat kan vaere både jødisk og demokratisk!»

I forrige mandags avis stilte forfatteren av dagens synspunkt, Kjetil Tednes fra Mandal, et tilsynelatende retorisk spørsmål: «Kan en stat vaere både jødisk og demokratisk?» På det spørsmålet vil jeg svare et rungende ja.

●●Hvordan kan jeg så våge det? Jo, fordi jeg har bodd i dette landet i 12 år. Jeg snakker hebraisk, og har fulgt nøye med i aviser og andre media siden 1981. Vi var selv norske statsborgere og fikk årlig fornyet våre midlertidige visa. Mannen min var prest i en jøde-kristen menighet i Haifa. Men selv om vi var norske og kristne, gikk våre tre barn i jødisk, hebraisk barnehage og skole. De stortrivdes og var aldri utsatt for noen form for diskriminering eller mobbing. De ble snart flytende i hebraisk, og vi opplevde aldri noen form for forskjellsbehandling av oss eller våre barn fra barnas laerere, medelever eller fra andre foreldre.

Israel har alltid hatt en livlig, åpen debatt. Og alle over 18 år, som bor innen Israels grenser, har stemmerett, og når de er over 25, er de valgbare til Knesset, også israelske arabere Går det så an å snakke om en demokratisk stat som møter «uskyldige» demonstranter med å skyte og drepe dem?

Ja, det er tragisk med de mange dødsfallene på grensen til Gaza. Men det dreier seg faktisk ikke om troskyldige demonstranter som blir meiet ned av en krigsmaskin. Demonstrasjonene langs grensegjerdet til Gaza, har vaert nøye planlagt. Hamas har samlet tusenvis av palestinere fra Gaza hver eneste fredag de siste ukene før 15. mai, for å protestere mot deklarasjonen av Israel som selvstendig stat i 1948, altså for nøyaktig 70 år siden.

Denne deklarasjonen av en jødisk stat kom faktisk etter et Fn-vedtak i november 1947. Palestinerne ble også tilbudt en palestinsk stat. Men de takket nei. De ville heller ha hele området, når de 5 arabiske haerene hadde kastet jødene på sjøen. Det var bare en ting som slo feil. Den så og si forsvarsløse nye staten, lot seg ikke kaste på sjøen. Mot alle odds gikk de seierrike ut av denne vaepnede konflikten. Det er dette palestinerne kaller «naqba» – katastrofen.

Demonstrasjonene som har vaert holdt ved grensegjerdet ut fra Gaza, har samlet tusen på tusen som forlanger å vende tilbake til «Palestina», dvs. til det landet de forlot i 1948. Dagens demonstranter er blitt mange. Det sies at 5 millioner palestinere krever å vende tilbake til sine hjem i det nåvaerende Israel. Det er selvsagt et helt umulig krav.

Men hver eneste fredag de siste ukene, har det vaert voldsomme demonstrasjoner ved grensegjerdet ut fra Gaza. Demonstrantene har brent bildekk og kastet stein. Noe som har blitt møtt med skarpe skudd og tåregass. Det har resultert i hundrevis av døde og tusenvis av sårede. Og 14. mai, på 70 årsdagen til staten Israel, ble det advart mot at mange, ja, tusenvis, ville storme grensegjerdet og ta seg inn i Israel ulovlig.

Da kan man jo tenke seg hvilken massakre som ville ha skjedd på jødisk side av grensen forårsaket av palestinske innbrytere. Som en selvstendig stat, har faktisk også Israel lov til å beskytte sine innbyggere. Ingen kan forlange åpne grenser mot en nabo som ikke godtar dere eksistensberettigelse.