Ringer i vannet

Apg 1:4-8.

Det er fint å gå på sjøen. Men det er også fint å gå en tur i skauen. En tur på stien for å føle skogens ro. Sette seg ned ved et lite tjern. Kjenne på stillheten. Tar du en stein og hiver uti et stille skogstjern, så skaper du en bevegelse som sprer seg utover. Hvis steinen er stor nok, så brer ringene seg helt ut til alle breddene. I kirkens aller første tid var den som et stillestående tjern. Noe måtte skje for å skape liv og bevegelse. Dette «noe», var Den Hellige Ånd. Han som Jesus lovet at han skulle sende sine disipler: «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal vaere mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ende».

Gud sendte sin Hellige Ånd. Han fylte menigheten og kirken med liv og bevegelse. Først ut av huset disiplene satt i, og ut på gater og torg slik at 3000 ble døpt, og kirken ble født. Siden bredte ringene seg utover. I begynnelsen til naerområdene i Midtøsten, og siden utover hele verden. I dag finnes det et bedehus eller en kirke i hver avkrok av dette landet langt mot nord. For Den Hellige Ånd skaper liv og bevegelse. Før som nå. Han setter Guds barn i bevegelse inn til Gud – til tro på ham. Og siden ut i verden. Som hans vitner, som tjenere for våre medmennesker. Slik sprer troen seg. Som ringer i vannet.