Ikke organiser skolebarn basert på foreldres livssyn
Den offentlige fellesskolen er en av de viktigste arenaene for å videreutvikle samfunnet. I fellesskolen møter barn hverandre uavhengig av sosialt og kulturelt ståsted.
De får kunnskap, laerer kritisk tenkning og de møter andre elever på tvers av tro og etnisitet. Fellesskolen på sitt beste bidrar til mindre forskjeller og mer toleranse.
Siden 2007 er antall offentlige grunnskoler i Norge redusert med 14%, mens antall private skoler har økt med 50%. I 2017 gikk det 54% flere elever i private skoler enn det gjorde ti år tidligere. Mange av skolene er religiøse friskoler, andre er knyttet til bestemte pedagogiske retninger.
Det foreligger planer om å starte opp en rekke nye friskoler i Norge. Utdanningsdirektoratet har i dag 38 søknader om nye private barne- og ungdomsskoler under behandling. En av disse søknadene gjelder oppstart av en humanistisk grunnskole i Kristiansand for 120 elever. Initiativtakerne vil etablere et skoletilbud til foreldre som ønsker at undervisningen skal basere seg på livssynshumanistiske verdier.
Politikerne i Kristiansand bør ikke legge til rette for etablering og finansiering av en humanistisk grunnskole i Kristiansand. Humanistene bør heller bidra til at det offentliges finansiering av religiøse skoler fases ut. Et inkluderende og tolerant samfunn med små forskjeller, bygges ikke ved å organisere barn i egne skoler basert på foreldres religioneller livssyn.
Styrken ved den norske skolen har vaert at vi har integrert barn uavhengig av foreldrenes livssyn eller sosial bakgrunn. Fellesskolen mister et viktig mangfold dersom enda flere barn skal gå i skoler basert på foreldrenes livssyn. Det har en egen verdi å ha størst mulig bredde i elevmassen, ikke skape miljøeller klasseskille på grunnlag av livssyn allerede fra 6-årsalderen.
Skoler som bygger på et spesielt livssyn kan bidra til større forskjeller i samfunnet fordi de bidrar til en sterkere organisering av barn basert på religion og etnisitet, i stedet for at barn og unge får gå i fellesskolen hvor de laerer hverandre å kjenne på tvers av livssyn. Forskjellene blir mindre og toleransen økes ved å styrke fellesarenaene. Mennesker blir tryggere på hverandre og opplever inkludering – uavhengig av bakgrunn. Fellesarenaene bygger samhold og utvikler felles identitet.
Vi trenger private skoler med et pedagogisk alternativ, men det er ikke et offentlig ansvar å finansiere skoler basert på ulike livssyn. Statsstøtten bør reduseres og på sikt fjernes helt. I dag er det etablert en rekke kristne, katolske og humanistiske skoler. Dersom ikke finansieringsordningen endres, vil vi også få en rekke muslimske skoler i Norge. Vi vet fra andre land at segregerte skoler basert på religion og livssyn, har vaert et hinder for god integrering.
Som en del av tros- og livssynsfriheten, bør norske myndigheter fortsatt godkjenne religiøse skoler som holder seg innenfor lovverket. Trosfrihet og retten til å starte skoler med et religiøst livssyn er godt fundert i menneskerettighetene. Menneskerettighetene om religionsfrihet bygger imidlertid på at livssyn er en privatsak og at offent- lige institusjoner ikke skal fremme eller representere noe livssyn. Barn skal laere om livssyn og de forskjellige religionene, men skolen skal stå for en nøytral formidling. Det gjør ikke privatskolene som er basert på en spesiell religion eller livssyn. Disse skolene har tvert imot som formål å basere undervisningen til barn og unge på en spesiell trosretning.
Norge har ingen statsreligion. Det er et viktig prinsipp at trosopplaeringen overlates til familiene og til trossamfunnene. Offentlig finansierte skoler skal ikke vaere en arena for forkynnelse. Oppdragelse av barn i en spesiell trosretning hører hjemme i den private sfaere, ikke med myndighetenes velsignelse gjennom statsstøtte.
I en urolig verden er det viktigere enn noen gang at vi hegner om våre liberale og universelle verdier, og at vi har felles møteplasser. Skole, idrett, lag og foreninger må favne alle og ha rom til alle.
Vi trenger en sterk fellesskole hvor ulike kulturer og trosretninger møtes og utfordres. Gode og trygge flerkulturelle samfunn skaper vi best ved la flest mulig møtes i en felles laeringsarena hvor meninger testes i møte med like og ulike bakgrunner. Da vil flest mulig barn få mulighet til å vokse opp med forståelse og respekt for hverandre. Også for hverandres livssyn.
Humanistene bør heller bidra til at det offentliges finansiering av religiøse skoler fases ut.