Israels lovede land
Grunnlaget for det jødiske folks krav til Israels Land er bibelsk. Gud lovet landet Israel til Abraham for rundt 3500 år siden.
●●Jødene har alltid siden lengtet til det lovede landet under deres senere århundrer med tvungen eksil og forfølgelse. Det lovede landet omfatter hele området mellom Middelhavet og Jordanelven, inkludert det som i dag kalles Vestbredden, selve kjernelandet, som var bebodd av patriarkene Abraham, Isak og Jakob.
Hvis Israel trekker seg ut og samtykker til palestinsk styre over Vestbredden, vil dette i virkeligheten gjør dette området «Judenrein»: et følelsesladet uttrykk for «Jøde-fritt». Hvorfor?
Jo, jødene vil da stå fritt til å bosette seg hvor som helst i verden, bare ikke i sitt eget lovede Land på grunn av de voldsomme fiendtlige palestinske holdninger mot jødiske bosettinger.
Jødene er forutbestemt for et evig rike, og dette kan bare skje ifølge rabbinsk laere, i Israels Land. De kan bare oppnå deres nasjonale forløsning og bringe Messias ved å beholde det bibelske Israels Land. Når forløsningen kommer, vil jødene nyte fred, sikkerhet og åndelig ro.
Israels opprettelse, rett etter det nazistiske Holocaust, markerte begynnelsen på en prosess med komplett gjenløsning av det jødiske folket. Jødene løftet seg ut av tragedie og angst ved å opprette Israel.
Krigene i 1948 og 1967, som begge ble tvunget på den jødiske staten, var naermest mirakuløse. Og som en følge av disse krigene, fikk Israel kontroll over det bibelske området mellom elven og havet.
Dessuten har det aldri eksistert en suveren palestinsk stat vest for elven Jordan. De fleste palestinere bor i dag i Jordan, på østsiden av Jordan-elven. Hvis en palestinsk stat blir deklarert på vestsiden av Jordan-elven, blir dette en palestinsk stat nummer 2. Med andre ord hindrer ikke de israelske bosetningene noen suverene rettigheter til andre mennesker. Palestinsk nasjonalisme er i hovedsak en forkledning av arabiske anti-israel følelser og er ikke en ekte nasjonal bevegelse. Hovedmålet med en palestinsk stat på Vestbredden ville vaere å forfølge en langsiktig strategi for å ødelegge Israel, i stedet for å bygge opp et nasjonalt liv for palestinerne.
Israel var før 1967 svaert sårbart geografisk. Det var kun 14 kilometer bredt på det smaleste punktet, og Jerusalem og andre store befolkningssentre var svaert utsatt. Men etter 1967 krigen fikk Israel en mye bedre «strategisk dybde» - mer territorium, som det kan bruke som en buffer mot fremtidige militaere angrep.