Hvor er de frimodige, bekjennende Kristus-etterfølgerne på Sørlandet?

Vi lever i en dramatisk tid. Hvis man – som kristen – ikke lar Det Nye Testamentet (NT) styre, prege og avgjøre ens meninger og handlinger, står andre ideologier, religioner, filosofier klar. Ingen lever i et vakuum. Er man mainstream politisk korrekt og oppdatert og moderne, kan det tenkes man er påvirket av krefter man ikke ser hvor kommer fra. Apostelen sier: «Så skal vi ikke lenger vaere umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver laere, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Vi skal vaere tro mot sannheten i kjaerlighet og i ett og alt vokse opp til Ham som er hodet, Kristus» (Ef. 4, 14f ). Det er krevende å stå oppreist i stormen. Det koster å gå mot strømmen. Det er smertefullt å få flertallet mot seg. Gang etter gang. Det kan gjøre vondt å bli mobbet, latterliggjort, trakassert fordi man tror på Jesus. Det kan smelle skikkelig når man sier at man er forpliktet på det som står i NT, ikke hva det sekulariser- te Norge sier i sitt lovverk og sin politikk. Det Norge trenger mer enn noen gang er frimodige, tydelige Kristus-bekjennere. Vi trenger synlige, jublende Kristus-etterfølgere. Vi trenger vekkelse, fornyelse, omvendelse. For Han som kom, kommer snart – for å gjøre alle ting nye. Og i tid og rom, i alle galaktiske dimensjoner, i et uendelig kosmos, lyder ropet: Lovet vaere Jesus Kristus!