Gå i fred og reflekter Kristus i ditt liv!

Slik heter det ved messens slutt. Og vi observerer: Noen Kristusetterfølgere skinner mer enn andre. De lyser. De påvirker. De gjør en forskjell. Du merker det på ordene, handlingene. De reflekterer Kristus i laere og liv, teori og praksis. Mens de fleste snakker om vaer og vind, hagestell og båt, tør de nevne navnet Jesus. Mens noen godt kan synge salmer og sanger inne i et kirkebygg, blir de helt tause om Jesus når de kommer hjem og går på jobb neste dag. Jeg har et råd: Slipp Kristus til! Skikkelig. La Han renske ut og røske vekk det som ikke skal vaere der, la Han fylle deg med sin herlighet, nåde, kraft. La Den Hellige Ånd – ikke den sekulaere tidens ånd – styre. Apostelen sier: «Gjør alt uten misnøye og innvendinger, så dere kan vaere uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden og holder fast på livets ord» (Fil. 2, 14ff). I en sekulaer kultur trenges synlige, helgenaktige lysbaerere. Helgenaktige? Ja, for en helgen er hellig, ikke på grunn av seg selv og sin egen prektige flinkhet – men fordi Kristi hellighet har fått sånn tak og sånn makt og sånn innflytelse at det preger hele mennesket. Den som er salig, hellig og frelst i Kristus skal sende lyskaskader av nåde utover i en verden i mørke. Til familien, kolleger, venner, kjente og ukjente. Må det vaere vår bønn. Må vi bli lysende, skinnende, frimodige Kristus-etterfølgere på et Sørland som mer enn noen gang trenger Evangeliet!