Min første gang

Jeg husker min første gang. Stod der som et overmodent kirsebaer. Dro nervøst i det smale skinnbeltet – kledd for anledningen. Ville helst stikke av, men måtte få hele greia unnagjort. Komme i gang med livet.

Min første gang var på midten av 80-tallet. I en skolegård på Frøysland, ikledd pastellfarger, med lang lugg og høy bukselinning. På rad og rekke med andre lugger og linninger, som én etter én ble ropt opp for å hilse pent og neie dypt.

●●Min første skoledag. Starten på livet fra barn til borger. Så ble jeg tenåring og fikk min første jobb. På et gatekjøkken i Mandal. Jeg var 14 år og tjente 42 kroner i timen. Flippet karbonader og gikk i nattsafen. Jeg laerte tyske ord for sylteagurk, pølsebrød og kokt løk. Fikk ansvar for nøkler og andres penger. Mottok min første lønningspose, og jeg laerte at personalpris på frityrmat gir evigvarende bilringer. Da jeg ble 18, dro jeg utenlands uten foreldre. Drakk mer alkohol enn jeg kan huske, stjal et gult askebeger på en pub, og sov ute på en togstasjon for å slippe å betale for hotell den siste natta. Siden den gang har jeg slutte å stjele og sluttet å sove ute.

●●Det er mange typer første ganger. Noen kommer fordi du må. Noen kommer fordi det forventes av deg. Og noen kommer fordi du vil det mer enn alt annet, selv om det er pubertal idioti. Alle de første gangene betyr noe. Første skoledag. Første flytur. Første fyllekule. Første fyllesjuke. Første jobben. Første kysset. Første kjaerligheten. Første kjaerlighetssorgen. Første gang du bruker stemmeretten. Når vi blir eldre fortsetter vi å gjøre det vi må og det som forventes av oss.

●●Men hva med alt det andre? Det vi ikke må – men likevel vil gjøre, fordi det er pur glede, litt ulovlig eller fordi lykken er bedre enn forstanden. Det tar overraskende nok slutt, og du blir en velsmurt autopilot uten kalkulerte risikoer, og uten å gi det minste faen. I alle fall ble jeg sånn. Med en medfødt mental alder på 73, så rundet jeg den første middagshøyden i midten av 20-årene, og sluttet å ha det saerlig gøy eller å leve saerlig på kanten av noe som helst. Å gjøre noe for første gang handlet plutselig om banklån, boligkjøp, tillitsverv og fast stilling. Nå er jeg 38 og har gått utallige runder med all of the above, men ikke noe saerlig annet. Et hederlig og nesten litt pinlig unntak, er da jeg dro på charterferie for første gang i en alder av 36. Jeg tror nesten ikke det teller, men det er klart du kjenner at du lever litt når du er på samme fly som charter-svein – på vei til ei uke med all inclusive og faktor 50.

●●Det bekymringsløse var så mye enklere før fornuften tok balletak på oss. Kan du tenke deg noe deiligere enn et barn som for første gang plasser ansiktet dypt og inderlig ned i en rennende softis. Gnurer på og spiser som om det var livets siste måltid? Eller hvor skamløst og selvfølgelig det var å skulke norsktimen i 6. klasse for å se flammen spille dauball i gymmen? Vi kompliserer alt som var så lett da vi var barn, og selv om jeg trolig ikke kommer til å dyppe trynet i softis eller stjele flere askebegre, så må det finnes noen ubekymra høydare igjen i livet. Jeg setter min lit til neste runde tall.

●●Det er snaue to år igjen til jeg blir førr (og trolig enda mer gørr). Jeg trenger ei langvarig 40-årskrise. Noe mer enn den skjebnesvangre fredagen i mars 2020 (da jeg etter alt og dømme skal skulke jobben og skalke lukene). Herved starter jeg på min ti-punkts pre-40-bucket-list. Den lukter ikke av forhøyet huslån, lønnsforhandlinger eller bytte av forsikringsselskap. Den lukter av leva livet. Tror jeg. Med mindre livets kjaerlighet skulle dukke opp. Da lukter den av aftershave og fredagstaco.

●●Men det er jo også en slags første gang!