Historie – nå!
I juni er det hundre år siden spanskesyken nådde Norge og Agder.
Globalt tok pandemien livet av titalls millioner mennesker. Samtidig gikk første verdenskrig mot slutten, mens borgerkrigen i Russland førte til en av tidenes største flyktningebølger. I Norge gikk Arbeiderpartiet inn i sin mest revolusjonaere fase, inspirert av Russlands bolsjeviker. i historikere forteller gjerne ved slike «jubileer», men hvor viktige er vi og våre historier egentlig i dag?
Når Kristiansand og UIA er vertskap for Norske historiedager denne helga, er det gjennomgående temaet «historikerne i samfunnet». Programmet som samler i overkant av to hundre historikere fra inn- og utland, viser stor bredde. Noen analyserer framveksten av tidligere tiders maritime naeringer; ikke bare sjøfarten, men også all den landbaserte virksomheten som ga kystsamfunnene liv. Andre er opptatt av hvordan samfunnet i vid forstand har oppfattet og forholder seg til miljøutfordringer. Dette spenner fra det helt private når vi velger hva vi skal spise, til det globale, når det er tale om reguleringer for å berge helsa til
Vkommende generasjoner. Atter andre er opptatt av ulike former for både somatisk og psykisk sykdom, og hvordan de er oppfattet i ulike epoker. et er lett å se at historisk kunnskap som dette kan vaere nyttig, for eksempel når regjeringer, parlamenter eller internasjonale organisasjoner skal utforme politikk – når de skal
Dutforme lover og regler, eller plassere ansvar. Derfor er den historiske kunnskapen ofte også omdiskutert. Vi historikere er heller ikke alene om å produsere, forvalte og formidle den. Så vel andre humanister og jurister som natur- og samfunnsvitere gjør det i større eller mindre grad, og journalister gjør det hele tiden.
De senere årene har sentrale politikere – oftest i sammenheng med debatter om innvandring og integrering – vaert opptatt av å verne om «norske verdier». Enten du skal finne ut hva slike verdier kan sies å vaere, om de er spesielt norske, eller hvordan de ble utformet og gjort til noe felles, så forutsetter det historisk forståelse. Normer og verdier utvikles i familier og lokalsamfunn, i arbeidsliv og menigheter, i idretten og mange, mange andre steder. Nasjonale verdier har vaert røktet av politikere og en rekke statlige institusjoner; teatre, museer, universiteter og forskningssentra – og saerlig av skolen, fellesarenaen for oppdragelse og kvalifisering av alle som bor i Norge. ange av historikerne som samles på UIA i dag underviser til daglig framtidige laerere i skolen. Det
Mer faktisk noe av det viktigste historikere historisk har drevet med. I morgen vil noen av oss diskutere skoleutviklingen i Norden på 1800-tallet.
Den inngikk i det som er kalt «det nasjonale oppdragelsesprosjektet», men var preget av at mange av dem som sto sentralt, utvekslet ideer på tvers av nasjonale grenser og kunne vaere uenige om oppdragelsesprosjektets mål. et er både viktig og samfunnsnyttig at historikere forsker på slikt i dagens Norge. Når vi som bor her i landet skal diskutere norske verdier i en globalisert verden, bør vi unngå forenklede bilder av både det norske og det globale. Historikere kan bidra til å gjøre debattene mer perspektivrike og kanskje til å vaksinere samfunnet mot historiske myter og «fake news».
Norske historiedager 2018 viser at historieforskningen følger den globale samfunnsutviklingen hakk i hel. Det skjer med blikket rettet bakover, men med store mulige konsekvenser for vurderinger av det som skal komme. Sveitsiske Christa Wirth, en ny medarbeider ved UIA, vil som en av tre hovedtalere i dag, sette
Ddagens internasjonale migrasjon inn i et lengre historisk perspektiv.
En annen hovedtaler, Judith Rainhorn fra Paris, skal snakke om hvordan man historisk har arbeidet med miljø- og folkehelsespørsmål, mens fredsforsker Stein Tønnesson vil forklare sin egen «fredelige tilnaerming» til fortiden. Mange historikere har forklart kriger og konflikter; han satte seg for flere år siden fore å forklare freden i Asia etter 1979. panskesyken i 1918-19 var en nesten global pandemi. Historien om den har «vokst» og forandret seg over tid ettersom nye spørsmål er reist og nye forskningsmetoder utviklet. Samfunnet kan «laere» av den og annen historie, først og fremst fordi historisk innsikt kan gi bedre dømmekraft i den historien vi lever – nå!
S