Karl Lauvland til minne

●●Hedersmannen Karl Lauvland (f. 29.10.20), døde fredfullt 11.5.18 som den siste av 10 søsken, alle vokst opp på Fjellsøygard, Austre Moland, Arendal. Han utdannet seg til gullsmed i Arendal og Oslo og som gemmolog i London, og drev fra 1967 gullsmedforretning i Kristiansand og noen år også i Vennesla. Han hadde en variert kolleksjon av gullsmedarbeider som gledet en interessert kundekrets. Hustruen Helene fra Oslo, ekspederte også i butikken i Markensgaten i Kristiansand og sammen bidro de til å skape et hyggelig miljø som kundene satte pris på. Her gikk også samtaler fritt om både hyggelige og mer alvorsfulle temaer.

Et saerlig aktuelt samtaletema for Karl og Helene var Londontiden. Fra London reiste Karl på kryss og tvers i Storbritannia og solgte gullsmedarbeider gjennom eget agentur. Han var ansatt en periode i Sjømannskirken, og senere engasjerte han seg samme sted som inspirator og altmuligmann. Etter 12 år i London sto Kristiansand for tur. Her var de mangslungne aktivitetene i Oddernes Kirke i fokus sammen med Sjømannsmisjonen og Seagulls. I Kristiansand var Karl også leder av Kirkeakademiet i 10 år og med i Styret i Musikkens Venner like lenge. Han tok gjerne ordet, var en god mentor med forkynnertalent, men var svaert beskjeden på egne vegne. Mange satte stor pris på han som venn og samtalepartner. Det gjorde også vi som deltok i samtalegruppe med Karl og Helene og felles venner i naermere 30 år. Han var musikkelsker, bl.a. med sans for Schubert, og belest, ikke minst på C.S. Lewis og Johannes Møllehave. Han var gjennom livet ivrig turgjenger, og som yngre dyktig skytter i tiurjakta.

Begravelsen var fra en fullsatt Oddernes kirke 18. mai. Vår populaere sokneprest, sønnen Jon Andreas, forrettet selv og også sønnen Dag sto for gode minneord. De gav rørt uttrykk for hvor spesielt det var å følge en så kjaer, aktiv og omtenksom far og et så levende medmenneske på oppløpssiden i livet. «Alt vi har er et Gudslån, det har sin tid og så skal det tas fra oss. Ved dødens terskel skal vi miste alt vi eier – nei, ikke alt. Evangeliet er ikke et gudslån og skal ikke tas fra oss når vi dør», konkluderte soknepresten.